Utvisning av EØS-borgere

Av
DEL

KronikkDa Utlendingsdirektoratet (UDI) vedtok at «Andrei» skulle utvises fra Norge, reagerte Kirkens Bymisjon. De kjente Andrei som en takknemlig og pålitelig person, som nettopp hadde skaffet seg fast arbeid og som så lyst på framtiden i Norge med samboer og datter.

UDI beskrev ham annerledes. I utvisningsvedtaket sto det at det var personlige forhold ved ham som utgjorde en «virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn».

Kirkens Bymisjon kjente seg ikke igjen i den beskrivelsen. Andrei hadde riktignok vedtatt et forelegg på 5.000 kr for å ha borttatt noen sekker med sportstøy som han fant ved en container. Men alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn?

Selv mente Andrei at hele episoden var en misforståelse. Politiets utlendingsenhet kalte det organisert vinningskriminalitet begått av omreisende kriminelle.

UDI la politiets forklaringer til grunn.

Kirkens Bymisjon hadde selv erfart hvordan Politiets utlendingsenhet hadde gått fram i saken. Som organisasjon er Kirkens Bymisjon dessverre vant med å se mennesker på samfunnets avgrunn bli behandlet deretter, men i denne saken reagerte medarbeiderne så kraftig på politiets adferd, oppførsel og arbeidsmetoder at de for første gang valgte å anmelde navngitte polititjenestepersoner til Spesialenheten for politisaker.

Vi kommer tilbake til denne enkeltsaken. Det er derimot nødvendig å løfte blikket, for Andreis sak er langt fra unik.

I en pågående sak på Østlandet måtte en rumener forlate landet etter naskeri av en sjokolade til 12 kroner, etter først å ha tilbrakt over et døgn på glattcelle.

I Haugesunds Avis leste vi nylig om en polsk statsborger som solgte malerier på dørene til folk på Haugalandet, og som ble utvist for angivelig å ha løyet om sykdom. Bedrageri sa politiet.

Polakken vedtok et forelegg, og dermed bar det ut av landet med ham også.

«Denne gangen kom vi i mål, uttaler Politiets utlendingsenhet. «Torsdag og fredag ble de pågrepet, og søndag og mandag ble de utvist og bortvist.»

Men er det egentlig bedrageri å bløffe om egen livssituasjon i forbindelse med dørsalg, og hvordan har i så fall politiet gått fram for å bevise at historiene er falske? Og er en slik overtredelse grunn nok til å utvise en EØS-borger?

Disse og mange andre spørsmål kunne vært stilt, men blir det sjeldent.

Utvisning er en tilleggsreaksjon til bøter og fengsel. Etter utlendingsloven og EUs unionsborgerdirektiv, er det et vilkår at utlendingen utgjør en tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Det er ikke nok at utlendingen har brutt en hvilken som helst straffebestemmelse.

I 2013, samme år som Regjeringen forgjeves forsøkte å innføre et nasjonalt tiggerforbud, utstedte Justis- og beredskapsdepartementet en instruks for utvisning av utlendinger.

Formålet var «… å justere praksis, slik at utlendingsmyndighetene alltid vurderer om det skal opprettes utvisningssak og fattes vedtak om utvisning overfor en utlending som straffes for naskeri og tyveri av mindre verdier».

Hva er det egentlig departementet sier her? Er naskeri en alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn? Etter straffeloven er naskeri den minst alvorlige vinningsovertredelsen.

I forbindelse med endringer i utlendingsloven i 2015, skrev UDI i sitt høringsinnspill at det er et paradoks at «… departementets instruks (…) viser til at naskeri (…) er et betydelig og økende samfunnsproblem, samtidig som strafferammen (…) nedjusteres i ny straffelov fra fengselsstraff til bot. Dette gjør det utfordrende for UDI å begrunne utvisningsvedtak…»

Når lovgiver ser så lite alvorlig på et forhold, burde Justisdepartementet av alle vite at Regjeringen ikke står fritt til å legge til grunn en annen forståelse. Og visste de det ikke, fikk departementet det altså påpekt av UDI selv.

Retten til fri bevegelse er en grunnleggende personlig rettighet som EØS-borgere har. Den henger naturlig sammen med retten til fritt å kunne søke og finne arbeid i et annet land. Uønsket adferd skal først og fremst bekjempes overfor utlendinger ved bruk av de samme virkemidlene som statens egne borgere, typisk bøter og fengsel.

Én av faktorene som gjorde Nav-skandalen mulig, er at praksisen rammet en sårbar og ofte lite ressurssterk gruppe i samfunnet.

Til sammenligning er det vanskelig å se for seg en gruppe med færre uttalte støttespillere, enn mennesker fra de fattigste delene av Øst-Europa, som ifølge utvisningsstatistikken er de som først og fremst utvises.

I Nav-saken så man at det ikke bare var forvaltningen som sviktet. Domstolen feilet også i sin kontroll med forvaltningen. I denne typen utvisningssaker er det i praksis knapt noen domstolskontroll i det hele tatt. Det innebærer betydelig fare for at uriktig forvaltningspraksis ikke blir korrigert, noe Advokatforeningen ved Arild Humlen og Jonas W. Myhre tidligere har påpekt i en rapport om rettssikkerhet i utlendingssaker.

Når det gjelder Andreis sak, er anmeldelsen til spesialenheten fortsatt til behandling.

Til tross for en presset ressurssituasjon i politiet er det fortsatt høyt prioritert å pågripe og uttransportere utlendinger som har vedtatt forelegg for bagatellmessige forhold.

Utvisningsvedtaket i Andreis sak ble i september opprettholdt av Utlendingsnemnda, som i likhet med UDI legger politiets forklaringer til grunn.

På vegne av Andrei og i samarbeid med Kirkens Bymisjon, har Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund varslet søksmål mot Staten med påstand om at vedtaket er ugyldig. Etter vår oppfatning er det mye i vedtaket som rett og slett ikke stemmer.

Dessuten mener vi utlendingsmyndighetene praktiserer regelverket feil, og frarøver europeere grunnleggende EØS-rettigheter.

I en tid hvor det har vært stort fokus på en presset forvaltnings iver etter å redusere omfanget av EØS-rettigheter, har vi et håp om at domstolen vil foreta en samvittighetsfull vurdering av utvisningspraksisen sett opp mot EØS-avtalen.

Som Nav-saken viser, er det nemlig all grunn til å minne om at langvarig praksis ikke trenger bety at forvaltningen tolker loven riktig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags