Overmoden frukt

Vegard Vandvik: Kommer tilbake til flere missing links i kommunen.

Vegard Vandvik: Kommer tilbake til flere missing links i kommunen.

Av
DEL

KronikkORGANISERING AV kulturlivet i Haugesund - innspill til høring, del 1.

Telemarksforskning har fått i oppdrag å evaluere kommunens organisering og administrering av kulturfeltet. Med formål blant annet å se på styrker og svakheter.

Endelig vil mange aktører innen kulturlivet i byen si, når Haugesund kommune nå omsider har valgt en ekstern og erfaren forskningsinstitusjon til å evaluere organisering og administrering av det mangefasetterte kulturarbeidet i byen.

IVARETAKELSE: De som har savnet en «normal kulturetat», et kontakt- og bindeledd for sine ideer og behov, tilhører både sang, musikk, teater, dans, litteratur og billedkunst, som man skulle tro var veldig godt ivaretatt med dagens ordning. Og – alle de andre utenfor kunstfeltet som ikke føler seg «hjemme» på Festiviteten, ett miljø gjennomsyret av publikumsrettede aktiviteter og begivenhetskultur. Som vedrører et viktig, men avgrenset område av kulturlivet.

HØRINGEN: Det ble dessverre godt illustrert da KUF-administrasjonen skulle invitere byens kulturliv til høring og innspill til Telemarksforskning den 3. februar.

Av rundt 25 påmeldte tilhørte bare to, det mye bredere området av kulturfeltet. (Røde Kors og Stiftelsen Haugesjøen.) Fem var bestilt til å holde innlegg om sin virksomhet. To tilhørte sang – og musikklivet (korpsene, Barne- og ungdomsteateret) samt byantikvaren, om Vibrandsøy og fra Den Kulturelle skolesekken.

Heldigvis var Haugaland Kunstverk også invitert. De er vel en god representant for utenfor- og innenforskapet i alle de årene de har strevd for å bli verdsatt. To representanter fra det frie kunstlivet (Kompani Haugesund, Nuri Anfinsen og Litterær Salong-utvikler Siri Kvamme tok ordet og fikk formidlet hvor vanskelig det var å føle seg utenfor det gode selskap når man ikke var innenfor.

Av rundt 300 frivillige organisasjoner som representert byens barne- og ungdomsforeninger, humanitære organisasjoner, velforeninger, kristne foreninger, pensjonistforeninger, funksjonshemmede, og innvandrere var bare en med, Røde Kors, etter å ha mast seg til en invitasjon. Den fikk heller ikke en annen av byens største barne – og ungdomsforeninger KFUM/ KFUK.

GJØKUNGEN: Mange av byens aktører har gjennom flere tiår følt seg utestengt fra det gode selskap. Knapt sett, og i alle fall ikke verdsatt. Det gjaldt også idémakere, ildsjeler og byggere på flere områder.

Mange har følt at kulturadministrasjonen hadde mer enn nok med sine «egne», voksende engasjementer. Og at gjøkungen ble større og større med årene.

A MISSING link. Når kommunen nå, omsider, skal ta stilling til en framtidig organisering og oppfølging av kulturområdet er det noe som er verd å friske opp: Kommunen hadde fram til 2003 to kulturavdelinger med to fagstaber til å fremme ulike deler av kulturen i byen sine interesser.

I 2003 la bystyret ned den ene avdelingen med 5.5 årsverk og 30 år med verdifull kompetanse om kulturlivet lokalt, regionalt og nasjonalt. Få, marginale oppgaver ble overtatt av andre, en eneste av KUF.

SPYDSPISSER: Begge avdelingene var ledende i utviklingen av nasjonal kulturpolitikk ute i Kommune-Norge på hver sine områder:

K/Festival for stor film/kino-satsing og for Den Norske Filmfestival og for Sildajazzen. Løvvik var også tidlig i bresjen for å fremme kultur som næring og for kulturisme.

K/Fritid ledet an i arbeidet med en ny type kulturbygg som skulle nå flere, Kultur i nærmiljø (bydelshus, grendehus, Aksjon Nærmiljø) og fler-generasjonstenking med prosjekter som Unge/ Eldre, og i å senke terskler for å nå nye typer kulturbrukere som unge, eldre, funksjonshemmede og innvandrere. Også i utvikling av en ny type bydelshus- Hemmingstad Kultursenter.

Haugesundsmodellen ble et begrep. Det var en betegnelse Kulturdepartementet benyttet første gang om den samspillsmodellen som Haugesund utviklet med gode samarbeidspartnere for å utvikle flere og bedre tilbud der de utfylte hverandre. Trolig er det ingen bykommune som har drevet samspillet så langt.

HVEM OVERTOK kultur/fritidsavdelingens oppgaver etter 2003?

Det er et spørsmål en bør stille seg nå ved et mulig veiskille- Hvem ivaretar det brede kulturlivets interesser som omfatter frivillig kulturliv, barn og ungdom, nærmiljø, nye bydeler, også i planarbeid. Hvem arbeider med utviklingsdelen, og prøver å ta vare på og bidrar til å utvikle nye tiltak og arenaer for grupper som trengte en aktiv kommune – innen områder som funksjonshemmede, eldre, og våre nye landsmenn?

PS KOMMUNEN har trolig flere missing links. Det har jeg tenkt å komme tilbake til neste gang.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags