Skal dette redde verden?

KJERNEKRAFT: Bill Gates har klokkertro på at innovasjon kan redusere bivirkningene ved kjernekraft, skriver Egil Severeide. Bildet viser Bill Gates under konferansen One Planet Summit i New York i september i fjor. Foto: NTB SCANPIX

KJERNEKRAFT: Bill Gates har klokkertro på at innovasjon kan redusere bivirkningene ved kjernekraft, skriver Egil Severeide. Bildet viser Bill Gates under konferansen One Planet Summit i New York i september i fjor. Foto: NTB SCANPIX

Av
DEL

KronikkBill Gates går for kjernekraft. Equinor går for et kjempelager 3.000 meter under Nordsjøen.

Overalt letes det etter metoder som kan redde kloden fra klimakollaps.

Microsoft-gründer og en av verdens største influensere, Bill Gates, slår et slag for kjernekraft. Vel vitende om virkningene av Tsjernobyl-ulykken i 1986, verdens til nå største kjernekraftulykke med 56 direkte dødsfall og flere tusen indirekte i flere tiår etterpå.

– Kjernekraft er ideelt for å takle klimaendringene fordi det er det eneste karbonfrie, skalerbare energikilden som er tilgjengelig hele døgnet. Problemene med dagens reaktorer, som risikoen for ulykker, kan løses gjennom innovasjon, sier Bill Gates.

Han mener sol og vind er periodiske energikilder og finner det usannsynlig at vi kommer til å ha superbillige batterier i nær framtid som kan gi oss mulighet til å lagre nok energi til perioder der sola ikke skinner og vinden ikke blåser.

– Dessuten står elektrisitet for bare 25 prosent av alle utslipp. Vi må løse de andre 75 prosentene også, mener Gates.

Mens miljøbevegelsen generelt er kritisk til kjernekraft, ser flere klimaforskere på kjernekraft som et nødvendig onde for å nå klimamålet

– Jeg skal gi Bill Gates rett i at hvis hovedmålet er å redde klimaet, er kjernekraft en fornuftig vei å gå. Så må man veie klimamålet opp mot andre mål. Ønsker vi å ta risikoen som ligger i kjernekraft? Ønsker vi å investere i kjernekraft i stedet for i sol og vind, sier Cicero-forsker og fysiker Bjørn Samset.

Equinor har en annen idé. For få dager siden skrev selskapet historie; Equinor og samarbeidspartnerne Total og Shell ble tildelt den første utnyttelsestillatelse for lagring av CO₂ på norsk sokkel.

Arealet ligger ved Trollfeltet i den nordlige delen av Nordsjøen.

– Vi vil fange C02-gassen fra store utslippskilder på land, transportere den med skip til et mottaksanlegg nordvest for Bergen, sende gassen i rør ut i Nordsjøen og injisere den for lagring 3.000 meter under havbunnen, sier prosjektdirektør Sverre Overå.

Equinor og partnerne skal etter planen levere Plan for utbygging og drift (PUD) i løpet av året med investeringsbeslutning i 2020/2021.

Dette blir verdens første lager for mottak av CO₂ fra ulike industrielle kilder.

Prosjektet har fått navnet «Northern Lights».

– Ingen prosjekter i hele verden ser på å bygge en infrastruktur på den måten vi gjør. Det er en løsning for mange industrier som ønsker å redusere utslipp, men ikke har mulighet til å lagre CO₂. Dette blir fullskala CO₂-håndtering, sier Overå.

I dag er det ikke lønnsomhet å bygge ut slike prosjekter. I likhet med utbygging av ny fornybar energi, er det nødvendig med statlige bidrag i starten for å bygge infrastruktur og marked.

– Men Equinors ambisjon er klar, nemlig at dette skal bli en selvgående industri på sikt, sier Overå.

At dette kan bli en egen industri, støttes av Norsk Industri.

På Agenda-konferansen i fjor høst la NHO-organisasjonen fram tall som viser at satsingen på CO₂-håndtering kan skape opp mot 20.000 nye arbeidsplasser i 2050.

For mange er kanskje karbonfangst- og lagring, eller CCS som det heter på fagspråket, en «ukjent» klimaløsning.

Men ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) må verden fange og lagre seks milliarder tonn CO₂ pr. år fra 2050 om vi skal lykkes med å nå FNs klimamål.

IEA ga nylig ut en rapport som viser at utviklingen innen vind- og solenergi er lovende, men at man ligger langt bak skjema når det gjelder CCS.

Nå er ikke CCS helt ukjent i Norge. På Sleipner-feltet har Equinor ifølge egne opplysninger fanget og lagret over 20 millioner tonn CO₂ siden 1996. Det tilsvarer det årlige utslippet til 10 millioner biler.

CO₂ fjernes fra gassen og sendes 1.000 meter ned under plattformen til Utsira-formasjonen, hvor den lagres permanent i små porer i steinen.

Som ved kjernekraft er det mange usikkerhetsmomenter knyttet til håndtering og lagring av CO₂ langt under havbunnen.

Enhver medisin har bivirkninger. Bivirkningen av kjernekraft er ulykkesrisiko, usikkerhet rundt avfallshåndtering og fare for at avfall havner i hendene på terrorister.

Bivirkningene av CO- lagring kan være sikkerhetsrisiko rundt lagringsteknologien (hvor mange hundre år kan gassen lagres under jorda, hva med jordskjelv, m.m.)

Bill Gates har klokkertro på at innovasjon kan redusere bivirkningene ved kjernekraft. Menneskeheten har gjennom historien vist en fenomenal tilpasningsevne – nettopp ved å innovere.

Med de enorme ressursene som nå settes inn for å møte klimautfordringene, vil det før eller siden, skje teknologiske kvantesprang som tar verden et skritt videre

Der ligger håpet ...

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags