I ei uke har vi nå skrevet mange saker om KHV. Vi hadde allerede jobbet med undersøkelser en stund da Statens vegvesen forrige fredag offentliggjorde at de ville utestenge karmøyselskapet som underleverandør etter å ha funnet en rekke kritikkverdige lønns- og arbeidsforhold, samt for dårlig faglig kvalitet.

Daglig leder Ove Kenneth Kvalavåg har vel innrømmet at det er gjort noen feil, men mener også at han og bedriften er utsatt for en svertekampanje. Både alvorligheten i de påståtte regelbruddene og Kvalavågs svar, samt at det her dreier seg om mange arbeidsplasser, har gjort at Haugesunds Avis har brukt mye tid på å undersøke hvordan ting henger sammen.

At det finnes folk som ikke støtter Kvalavåg, stemmer nok, men så langt vi ser er påstandene om kritikkverdige forhold høyst reelle.

Sjelden har vi opplevd så massiv pågang fra folk som vil fortelle hva de har opplevd i et firma. En rekke tidligere ansatte forteller oss om fullstendig uholdbare arbeidsforhold.

Så kan man mene mye om offentlig byråkrati, formaliteter og dokumentasjonskrav. Kan vi ikke bare stå på og få jobben gjort? Og vi tviler ikke på at KHVs ansatte og ledere har jobbet hardt.

Men her handler det om helse og sikkerhet.

Vi snakker om folk som står midt i trafikken, som ferdes med og mellom store maskiner. Da må man være konsentrert og uthvilt. Skift som strekker seg over døgn er farlige og ulovlige, uansett hvor god arbeidsmoral man har. Skikkelig opplæring er viktig, ikke minst om noe går galt. Og det skal ikke være slik at bedrifter som følger avtaleverk om lønn og overtid blir utkonkurrert av bedrifter som tar snarveier.

Dessuten: Tar man snarveier på formelle ting – kan vi da stole på at det ikke tas snarveier på sikkerhet?

Så hvorfor sluttet ikke de ansatte, når det var så galt? Vi vil tro det er flere grunner for dette. For det første har vi inntrykk av at det er mange solide arbeidsfolk i KHV, som har strukket seg langt for arbeidsgiver og kunde.

I tillegg kan det nok være slik at en del ikke hadde noe særlig alternativ. KHV har gitt jobb til mange som kanskje ikke fikk muligheten hos andre. Det er prisverdig, og noe vi ønsker flere gjør. Samtidig medfører dette også et ekstra ansvar, både for arbeidsgiver som ikke skal utnytte en slik situasjon, men også for dem som skal følge med på at lover, regler og sikkerhetsstandarder har blitt fulgt.

Det ser ut til å ha sviktet her. Vi håper ledelsen rydder opp – og klarer å holde folk i arbeid med skikkelige og trygge betingelser.