Aps nei til private

DEL

LederSi nei til kommersialisering av omsorgen, lyder et vedtak på Aps landsmøte. Jonas Gahr Støre presiserer at uttalelsen ikke er dogmatisk og at den enkelte kommune selv må avgjøre. Ordførere og ordførerkandidater ved høstens valg etterlot imidlertid liten tvil i landsmøtesalen. Alt av velferdstjenester og oppgaver som er satt ut til private aktører, skal tilbakeføres til kommunal drift i Ap-styrte kommuner. I valgkampen for to år siden signerte Ap-nestoren Martin Kolberg på oppropet «Stans velferdsprofitørene», med krav om forbud og politiinnsats mot aktører som skor seg på barnehager, barnevern, sykehjem. Støre satte klokelig nok foten i bakken for et slikt forbud.

Bedre da å klargjøre blant annet barnehage-lovens definisjon av «rimelig årsresultat», samt mer kontroll, noe også regjeringen har varslet. For utvekster trenger man ikke lete så lenge etter. Men utgangspunktet bør være at samspillet mellom offentlige og private tjenestetilbydere har gitt styrket innovasjon og kvalitet. At offentlig virksomhet får noe å måle seg mot, kan bidra til mer effektiv drift og mer igjen på kommunebudsjettet.

Knapt noen kan være uenig når uttalelsen videre sier at Ap vil ha best mulig og ikke billigst mulig omsorg. Hvis prisen alene får avgjøre, har bestilleren bommet, enten man skal kjøpe velferdstjenester eller bruktbil. Det handler om spesifiserte krav og om oppfølging og kontroll. Kommunene må opptre som profesjonelle kunder overfor selskapet som drifter et sykehjem så vel som entreprenøren som bygger det.

Ap er i og for seg på riktig spor når det vil «stille klare og tydelig krav om heltid og læreplasser til alle som leverer tjenester til kommunen», ordførerne må bare huske å stille samme krav til alle deler av kommunens egen virksomhet. Men et spørsmål til den «rekommunaliseringen» som Ap går til valg på og som ifølge Støre ikke er dogmatisk: Når offentlige tilskudd og rammebetingelser ellers er noenlunde like, og enkelte kommersielle aktører har multimillionoverskudd, kan vel ikke hele forklaringen være at det knipes inn på arbeidsvilkår eller kvaliteten på tjenestene? Brukerundersøkelser tyder ikke på det. Er det heller et tegn på at det store offentlige apparatet har mer å gå?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags