Kirkevalg i motgang

DEL

LederNår det gjelder deltakelsesprosenten råder det optimisme foran kirkevalgene som holdes parallelt med kommunevalget neste uke. Fra et vedvarende lavmål på 3–4 prosent kom valgdeltakelsen sist opp i 16,7 prosent. Valgene til menighetsråd og bispedømmeråd er ikke lenger en sak for kirkens tradisjonelle kjernetropper. Stort sett all annen statistikk peker imidlertid motsatt vei for den folkekirken som nå har løsnet sine bånd til statsmakten. Rett nok står sju av ti nordmenn fortsatt som medlemmer, men andelen synker år for år. Og stadig færre av dem kommer til kirken for å døpe sine barn, bare litt over halvparten av alle fødte blir nå døpt. 56,3 prosent av alle 15-åringer velger kirkelig konfirmasjon, ned 5,2 prosent det siste året.

I fjor var det for første gang et flertall av brudeparene som valgte bort kirkelig vielse. Gudstjenestene samlet i samme tidsrom 5,3 millioner deltakere, 450 000 færre enn året før. Og i mange år har kirken slitt med rekrutteringen til presteyrket. Bare kirkelige gravferder holder høyden, men også her går andelen tilbake. Statistikken kan nok i noen grad knyttes til innvandring og innslaget av flere religioner, men først fremst er det sekulariseringen i det norske samfunnet som gjenspeiles i tabellene.

Den norske kirke, som den fortsatt heter, står her overfor formidable utfordringer. Det burde derfor ha ligget til rette for en kirkelig valgkamp preget av tanker, meningsbrytninger og visjoner om ny vekst i de kirkelige aktivitetene. I den kirkelige debatten foran årets valg diskuteres både valgordningen og kirkens stemme i samfunnsdebatten om klima, flyktninger, fattigdom og eggdonasjon. Likeså et spørsmål om hvorvidt reformen med likekjønnede vigsler står i fare for å bli reversert.

Den liberaliseringsprosessen kirken har vært igjennom i senere år, og det mer synlige og hørbare samfunnsengasjementet, har gitt både indre strid og anerkjennelse i samfunnet ellers. Men nedgangen, over hele feltet av kirkelig statistikk, har fortsatt ufortrødent, uavhengig av profilen på de organene som nå skal velges. Det hjelper lite å erklære at folkekirken er blitt mer raus, romslig, åpen og inkluderende når dens egne medlemmer i stadig mindre grad gjør bruk av åpenheten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags