Matjord forsvinner

DEL

LederEn ny veitrasé her, utvidelse av et boligfelt der og et kjøpesenter litt lenger borte. Og rimeligste løsning er ofte å bygge ned matjord.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at jordbruksarealet her i landet er redusert med 5 % siden 1999.

Tallet kan stå som et apropos til en tørkesommer med avlingskrise og til en fornyet debatt om kornlagre og matvareberedskap.

Lederen i Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp), vil ha strengere tiltak mot nedbyggingen, og hans partifelle Per Olaf Lundteigen medgir at det ble gjort en for dårlig jobb også under den rødgrønne regjeringen.

Bondelaget ber landbruksministeren om en handlingsplan for å overholde det nedbyggingstaket Stortinget har vedtatt.

Taket er satt til 4000 dekar per år etter 2020, noe som kan virke som ganske ambisiøst når de omtalte 5 prosentene utgjør mer enn 500.000 dekar.

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) kan imidlertid vise til at nedbyggingen er halvert de siste årene og lover økt innsats for å nå målet.

En klarere geografisk arbeidsfordeling innen norsk landbruk er én strategi i den sammenheng, og en ikke ubetydelig nyrydding hører også med regnestykket.

At utbyggingskreftene fortsatt trenger pisk i tillegg til gulrøtter, er imidlertid hevet over tvil.

Da trengs det en dekkende oversikt hvor disse kreftene befinner seg og hvem de er. Størst er naturlig nok utbyggingspresset rundt de større byområdene.

Men en tredjedel av nedbyggingen foregår i kategorien «spredt utbygging i distriktene».

Og landbruket selv utgjør det nest største utslaget i statistikken – etter boligbygging – med alt fra nye driftsbygninger til nye driftsveier.

Å innføre søknadsplikt for utbygging, også for bønder, ville bidra til den skjerpelsen Pollestad etterlyser.

En ny plan for å oppfylle den allerede vedtatte planen virker mer som anstaltmakeri. Nå vil nok alltid lokalpolitikere måtte ha en viss smidighet i reguleringsplanene for å oppnå vekst og utvikling.

Men jevnt over har matjordbevisstheten økt, og den må stimuleres videre.

For, illustrerende nok etter en tørkesommer: én kvadratmeter med korn gir ett brød per år.

Et industrifelt som utvides med 200 mål matjord, betyr at råvaren til 200.000 brød må hentes et annet sted.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags