Plan som må i havn

DEL

LederÅ rydde opp i gamle forsøplingssynder kan være et tidkrevende prosjekt. Denne gangen gjelder det mottak og håndtering av søppel og utslipp fra skip i norske havner. Snart åtte år er gått siden et EU-direktiv om skipsavfall ble innlemmet i EØS-avtalen.

For to år siden pådro Norge seg en dom i EFTA-domstolen for mangelfull oppfølging. Målet nå er at alle havner skal ha godkjente planer innen utgangen av neste år, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til Dagsavisen – planer som egentlig skulle ha vært innført i 2014. Og det er ikke småtterier det dreier seg om. Med definisjonen av en havn i denne sammenheng, rommer vår langstrakte kyst mellom 5000 og 7000. Da blir det tusentalls som fremdeles står uten godkjente planer for håndtering av søppel og olje- og kloakkutslipp fra skip.

Mest oppmerksomhet knytter seg til plastforsøpling, et tema som omsider er løftet opp på den internasjonale agendaen og hvor Norge har inntatt en pådriverrolle i FN. Problemets omfang kan best illustreres med forskningsrapporter som viser at det nå er mer plast enn fisk i verdenshavene. Ifølge Miljødirektoratet stammer rundt 20 prosent av den marine forsøplingen fra skipsfarten, alt fra frakteskip og fiskefartøyer til fritidsbåter.

At utslipp og søppel også kan utgjøre et lokalt miljøproblem, er åpenbart. Da er problemet at det ikke bare mangler planer, men anlegg for å håndtere avfallet. Noe myndighetene må være seg bevisst framover, er å få et samsvar mellom trafikken og fasilitetene i hver enkelt havn. Men samtidig er det på sin plass å minne om det ansvaret som påhviler enhver båtfører, fra frakteskip til fritidsbåt: Mangler det tilstrekkelig anlegg i en havn, så ta med avfallet til den neste.

De siste årene har det kommet mer politisk trøkk og bevilgningsvilje i denne saken, og bra er det. Og det lyder fornuftig når miljøstatsråden vil ta de største havnene først. Elvestuen høster anerkjennelse også fra miljøbevegelsen for målet om komplette avfallsplaner i løpet av 2019. Så får man håpe at timeplanen holder. For en ny sak i EFTA-domstolen ville være pinlig for miljønasjonen Norge. Det får klare at seg at påminnelser og påtrykk fra EFTA-hold har vært nødvendig for framdriften hittil.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags