Reform på overtid

DEL

LederI det store og hele er det bare å hilse velkommen den pensjonsavtalen for ansatte i stat og kommuner som partene signerte i helgen. Arbeidstagerorganisasjonene fortjener honnør, ikke bare for å ha ivaretatt medlemmenes interesser, men for en realistisk holdning til hva det var mulig å oppnå innen en samfunnsøkonomisk forsvarlig ramme. For arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og Solberg-regjeringen vil avtalen få en godt synlig plass på listen over oppnådde resultater. Men bortsett fra det, er den ferske avtalen en reform på overtid – etter at de rødgrønne i 2009 ga opp å få offentlig sektor med i pensjonsreformen. Den gangen var det for stort sprik mellom fagforbund med forskjelligartede yrkesgrupper.

«Arbeidslinjen» kunne gjerne settes som overskrift over hovedmålet. Avtalen vil kort og godt gjøre det mer lønnsomt å stå lenger i jobb, også for offentlig ansatte. Virkemidlene består primært av en AFP-ordning tilsvarende den i privat sektor, hvor man kan kombinere pensjonsuttak og jobb etter fylte 62 år. Samtidig blir opptjeningstiden for pensjonspoeng vesentlig utvidet, til 75 år – også her på linje med det som for lengst er innført for privat ansatte.

Ensartede pensjonsordninger for privat og offentlig sektor har vært et lenge etterlengtet mål. Å fjerne de pensjonsmessige hindringene for å skifte jobb, fra kommunen til en privat bedrift – og omvendt – byr på åpenbare fordeler både for den enkelte arbeidstager og i et overordnet perspektiv for å fremme fleksibiliteten på arbeidsmarkedet. Ett spørsmål som ikke kan anses endelig besvart med avtalesigneringen, gjelder de reelle sliterne i det moderne arbeidslivet, de som vil ha størst problemer med å stå løpet ut.

Her må veien videre bestå i – ikke en krattskog av unntaksordninger – men å legge til rette for veteranene. Den enkelte arbeidsgiver må virkelig se sitt ansvar i så måte. For øvrig kan selv ikke en overmoden reform gi fordeler i alle retninger, enn si for alle alderskull. Men reformen vil etter hvert gi nødvendig forutsigbarhet. Og alternativet – ingen reform denne gangen heller – ville i det lange løp ha vært det dårligst tenkelige for alle, noe den forestående uravstemningen forhåpentlig vil gjenspeile.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags