Gå til sidens hovedinnhold

Solbergs delseier

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

LEDER: Så kom regjeringsforhandlerne på Jeløya i mål, etter 13 dager med intensivt arbeid, bare avbrutt av et kjapt Trump-besøk og en SSB-høring. At Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V) skulle presentere en erklæring med solid ryggdekning i sine respektive partier, var ikke overraskende – når det først var gitt klar-signal til å forhandle. Og resultatet er blitt et dokument som angir en klar retning når det gjelder de hovedutfordringene landet står overfor. Omstilling i økonomien og flere i arbeid for å sikre velferdsordninger, redusere fattigdom og løse de øvrige oppgaver under strammere rammebetingelser.

Den mest iøynefallende forskjellen fra Høyre/Frps Sundvolden-erklæring i 2013, er at «oppfylle Norges klimaforpliktelser» utgjør et eksplisitt punkt på listen. Med denne presiseringen har Venstre satt et tydelig avtrykk i erklæringen. Slike avtrykk listes naturlig nok opp i kommentarene til regjeringserklæringen, og her synes det å være en ganske likelig fordeling mellom henholdsvis seire og kamelsvelginger for Venstre og Frp. Sistnevnte kan imidlertid foreta en viktig tilføyelse: Med utvidelsen befester Frp ytterligere sin posisjon som et seriøst og ansvarlig regjeringsparti.

Solberg leder fortsatt en mindretallsregjering, og det blir ikke nødvendigvis enklere å komme til Stortinget med kompromisser mellom tre partier. I visse saker kan det imidlertid vise seg enklere å bare ha KrF å forhandle med, samtidig som Regjeringen i inneværende periode jo står friere til å søke flertall i flere retninger. Om Knut Arild Hareide holder fast på vippeposisjonen for et krisepreget KrF, eller om Venstres regjeringsdeltagelse etter hvert kan friste, gjenstår å se.

For Solberg er det mindre viktig å peke på spesifikke Høyre-seire i erklæringen. Hennes store delseier ligger i at visjonen om en bred borgerlig regjering er brakt et skritt framover. Nøkkelen ligger i det mantraet for borgerlig samarbeid som ble utformet allerede på 1960-tallet: Tillit og kontakt. Utviklingen i forholdet mellom de tre partiene i senere år kunne nesten gi en assosiasjon til Mossekonvensjonen, som i 1814 avsluttet en krig og innledet en union. Men det får vel holde med Jeløya-erklæringen.

Kommentarer til denne saken