Venstres videre vei

DEL

LederUtsikter til et skifte i ledelsen kan åpne for maktkamp mellom kandidater og fløyer, i noen partier mer enn andre. Kommende helg utløper fristen for å melde inn forslag til valgkomiteen i Venstre, som skal arbeide med lederkabalen fram mot landsmøtet til våren. Foreløpig knytter det seg størst spenning til hva Trine Skei Grande lander på i spørsmålet om å stille til gjenvalg for en ny periode. Personvalget kan bli opprivende nok. Og som en tilleggsdimensjon, vil partiets ungdomsorganisasjon blåse liv i debatten om regjeringsdeltakelse. På NRK Politisk kvarter forleden var Unge Venstre-leder Sondre Hansmark ute med erklæringer av typen «shoppe politisk gjennomslag på begge sider» og «la de andre partiene konkurrere om vår gunst».

Utålmodigheten og shoppeønsket gjelder primært klimapolitikken. Men altså en stikk motsatt strategi av å stå som medgarantist for at borgerlig flertall gir borgerlig regjering. Sveinung Rotevatn, statssekretær i Klima- og miljødepartementet og aktuell som lederkandidat, ser for sin del få tegn til at det er mer å hente på venstresiden enn i Solberg-regjeringen. Per i dag er nok dette et utbredt syn i partiet.

Om Frp ikke er Venstres ønskemedspiller, særlig ikke i klimapolitikken, kan heller ikke Sp være noen drømmepartner. En annen sak jo at Ap-slagordet om at alle skal med, ikke omfatter Venstre. Det sørget LO for da Jonas Gahr Støre var ute med noen følere foran 2017-valget. Nå synes imidlertid Hansmarks høyttenkning å gå mer i retning av et tettere samarbeid med blant andre MDG. Tanken kan sikkert virke sympatisk, men det spørs om Venstre i det hele tatt har muligheter til å gjenerobre noe sakseierskap i klima- og miljøpolitikken.

Det var delte meninger i Venstre da partiet gikk inn i Solberg-regjeringen, mens retningsvalget skapte dyp splittelse hos den gamle sentrumskameraten KrF. På målingene stamper KrF tett på og Venstre under sperregrensen. Hvor sannsynlig er det at nye signaler om sidevalg foran 2017-valget ville gi et løft, for noen av de to juniorpartnerne? Det finnes noen tilfeller hvor en lederstrid har hatt en oppkvikkende effekt. Og det finnes tilfeller hvor partier har hatt mer enn nok med maktkamper som ikke knyttes til retningsvalg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags