Åpen for endringer

DEL

Full tilgang: H-avis+, eavis og Rix – 5 kr for 5 uker

LederLEDER: I høst er det 20 år siden det første kullet med seksåringer begynte på skolen, men har reformen svart til forventningene? KrF var imot reformen, og Knut Arild Hareide er ikke tvil om at partiet «dessverre fikk rett» i sine advarsler. På partiets landsstyremøte nylig minnet han om en forutsetning som ble formulert av det tverr-politiske stortingsflertallet bak reformen: Det første skoleåret skulle være preget av læring gjennom lek. I stedet ser vi at seksåringene presses inn i et system preget av skolefag, testing og prestasjoner, framholdt KrF-lederen. Barn skal både lære og utvikle seg, men på barnets egne premisser, ikke på skolesystemets.

En skoledebut på sviktende premisser kan gi problemer med å sitte stille og ellers tilpasse seg skolehverdagen, noe som i sin tur kan svekke lærelysten. Mange foreldre vil sikkert nikke gjenkjennende til KrF-lederens betraktninger. Og skoleforskning kan gi støtte et stykke på vei. En av Norges ledende på fagfeltet, pedagogikk- professor Peder Haug har påpekt at gutter modnes senere enn jenter og derfor kan komme dårligst ut når barn utsettes for «læringspress og voksenstyrte systemer» i for tidlig alder. Generelt gjelder det barn som er født sent på året.

I hvilken grad bør seksårsreformen trekkes inn i diskusjonen om frafallet på videregående og gutteflertallet blant skoletaperne? KrF vil ha en ny stortingsmelding, basert på en grundig evaluering av reformen. Å gjennomgå erfaringene etter 20 år, lyder fornuftig – som ett bidrag til det langt mer omfattende arbeidet med å møte utfordringene i dagens skole. Siktemålet med en evaluering bør imidlertid ikke være en omkamp basert på skolen anno 1997. Kunnskapsløftet og økt timetall i barneskolen er blant tiltakene som er iverksatt i mellomtiden.

«Tidlig innsats» er blitt et tverrpolitisk mantra i skoledebatten, og innsatsen på det aller tidligste planet kan med fordel få mer oppmerksomhet. Alle parter og partier bør være åpne for visse endringer det første året. Skolen må gis rom for et bedre samspill mellom lek og læring. For Hareide kan ta både Utdanningsforbundet og næringslivet til inntekt for sitt syn: Skal skolen forberede barn og unge på framtidens arbeidsliv, må de få leke mer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags