Grunnloven – frihet og valgmuligheter?

17. MAI TIL FJELLS: Valgte jeg feil i år? Burde jeg ikke gått på fjelltur alene, men feiret med min familie? Var min refleksjon rundt dagen og Grunnloven ikke godt nok?, spør innsenderen. Foto: NTB-Scanpix

17. MAI TIL FJELLS: Valgte jeg feil i år? Burde jeg ikke gått på fjelltur alene, men feiret med min familie? Var min refleksjon rundt dagen og Grunnloven ikke godt nok?, spør innsenderen. Foto: NTB-Scanpix

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

LESERINNLEGG: 17. mai er dagen vi feirer Norge. Det er dagen vi feirer at vi har vår egen grunnlov, og dagen vi feirer at vi er et fritt og selvstendig land. Bunad og dress hentes fram fra skapet, flagget heises opp og 17. mai-sløyfen henges på plass. Sølvet er pusset og skjortene strøket. Is spises til alle måltider, wienerpølser inntas og kaken pyntes i rødt hvitt og blått.

For mange er dette en dag hvor familien skal være samlet. En dag man sammen ser på barnetoget og vinker entusiastisk til barna, og lunsjen inntas med fire generasjoner til stede.

I løpet av studietiden skaper mange nye tradisjoner i mangel på familie rundt seg. Samvær med familien blir byttet ut med samvær med venner og kjærester. 17. mai-lunsj blir byttet ut med en utvidet 17. mai-frokost. Bunaden byttes gjerne ut med en finkjole, og 14 is reduseres til fire.

17. mai fortjener å bli feiret. Årets 17. mai var noe utenom det vanlige. I år var det hele 200 år siden Grunnloven ble underskrevet på Eidsvoll, og den ene markeringen etter den andre sto i kø. Men hvem er det som har fortalt oss hvordan vi skal feire denne dagen, og hvem har rett til å uttale at noen feirer dagen på feil måte?

Selv ønsket jeg å markere grunnlovsjubileet på min egen måte. Jeg fant fram teltet, flagget og primusen og dro til fjells. Alene skulle jeg gå i fjellet og feire friheten vi har her i Norge. Til min store overraskelse fikk jeg mange reaksjoner på dette valget. Hvordan kunne jeg dra bort på 17. mai? Hvorfor måtte jeg dra på fjelltur nettopp denne helgen? Hva med familien, jeg måtte da feire sammen med dem? Hvordan kunne jeg være så egoistisk?

Grunnloven har ført til at vi i dag lever i et fritt og fredelig land. Som norske statsborgere har vi en rekke rettigheter, og vi har mange muligheter. Vi er vår egen person og bestemmer over vår egen skjebne. Vi kan ta egne valg, og vi lever ikke under tvang. Da Norge skulle få tilbake sin nasjonale følelse og stolthet var det blant annet naturen som bandt nordmennene sammen.

Det urnorske landskapet ble dratt fram som det norskeste av det norske. Selv i dag brukes naturen aktivt i eksponeringen og defineringen av landet.

Min personlige feiring av Grunnloven tok utgangspunkt i nettopp dette. På min egen måte feiret jeg muligheten til å dra på fjelltur alene. Jeg dro ut i naturen som er noe av det mest norske jeg vet om. Med flagget i sekken, sløyfebånd i flettene, og hjemmeheklet lue og pannebånd i de norske fargene var nasjonalfølelsen stor.

Da jeg gikk der alene brukte jeg mye tid til å reflektere over hva Grunnloven har gjort for landet vårt. På grunn av nettopp denne loven bor vi i et av verdens beste land, og frihet er noe vi tar for gitt. Stolt og full av begeistring skuet jeg ut over landskapet og lot følelsene strømme gjennom kroppen. Ja, vi elsker dette landet ble sunget så stemmen sprakk mens jeg gikk rundt og rundt en varde.

Valgte jeg feil i år? Burde jeg ikke gått på fjelltur alene, men feiret med min familie? Var min refleksjon rundt dagen og Grunnloven ikke godt nok? Burde jeg hatt på meg bunaden og vist meg fram for mine naboer? Burde jeg spist is, gått i tog og vinket til alle kjente? Var mitt frie valg for egoistisk?

Grunnlovsdagen ble feiret. Den ble feiret på en annerledes måte, men den ble til de grader feiret. Fra sekken hentet jeg fram både gelé og vaniljesaus til frokost, mens pølser kom fram til lunsj. Melkesjokoladen ble stadig mindre mens den ble skyllet ned med vann fra norske bekker. Flagget ble båret med stolthet mens jeg gikk mitt eget tog rundt varden og sang nasjonalsangen.

17. mai er en dag vi skal feire. men hvem skal diktere hvordan og hvor? Det sentrale med denne dagen burde være at man tar seg tid til å reflektere over hva vi feirer, ikke hvordan eller hvor vi feirer den.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags