Privat eller offentlig barnehage?

Av
DEL

LeserbrevHva er viktigst? Å ha ditt barn i privat eller offentlig barnehage? Eller er det kvaliteten som betyr mest?

Det var ikke dette som egentlig var utgangspunktet når Kristin Halvorsen (SV) meget stolt kunne presentere barnehageforliket for nøyaktig 15 år siden. Da var det store spørsmålet om en fikk barnehageplass i det hele tatt. Det offentlige innså at de måtte ha hjelp for å få full barnehagedekning. I dag har vi det. I Haugesund har vi en overdekning som vil vedvare i mange år hvis den lille befolkningsveksten vi i dag har vil vedvare. I skrivende stund er det ca. 220 ledige plasser.

Siden starten av forliket og frem til i dag har det egentlig bare vært «bråk». Om finansieringsordninger, feil utbetalinger, store forskjeller fra kommune til kommune, problemer med å finne det korrekte beregningsgrunnlaget. «Sugerør» i statskassen kan vi lese i media. Velferdsprofitører er også blitt brukt. Problemstillingene har vært de samme, uansett hvilken farge vi har hatt på regjeringen. Ingen har løst problemstillingen rundt finansieringen på en tilfredsstillende måte, selv om det er foretatt endringer av regelverket, som igjen har ført til nye uklarheter. Fremdeles diskuteres dette både i media, politisk og i fagmiljøer. Barnehageforliket fortjener ro rundt dette nå. Barnehageforliket var egentlig en «revolusjon» som har ført til mange positive endringer i mange familier og som også har gitt et positivt mangfold innenfor barnehagesektoren.

Dagens regjering har i disse dager tatt tak i dette og sendt forslag til nytt regelverk for private barnehager på høring, med frist 26. juli. Nasjonalt er det i dag ca. 50 % av barna som går i private barnehage. I Haugesund er det kun 12 % som er i kommunale barnehager. Derfor kreves det en meget fornuftig drift av disse for å begrense kommunens utgifter. Forhåpentligvis vil denne høringen munne ut i et vedtak fra Stortinget som vil få slutt på de uroligheter vi i en årrekke har hatt rundt finansieringsordninger. Dagens regler er fra 2003, og har «gått ut på dato». Men for å få helt slutt på diskusjonene burde en kanskje gått enda lenger i høringsforslaget.

Men først, for å forstå situasjonen, bør en vite følgende: Hver kommune beregner tilskuddet til private barnehager på bakgrunn av utgiftene til egne kommunale barnehager. Det er lik behandling av offentlige og private barnehager. Dette betyr i praksis at jo dyrere en kommune driver sine barnehager jo mer får de private i tilskudd. Dette betyr igjen store forskjeller fra kommune til kommune. I tillegg vil et slikt system gi store muligheter for å bruke et feil beregningsgrunnlag. Noe som også ofte skjer.

Utdanningsforbundet mener at dagens ordning med beregning av tilskuddssatser til private barnehager burde vært regulert på et nasjonalt nivå.

Foreldrebetalingen, som er lik for offentlige og private barnehager, utgjør kun 15 %.

De private barnehagene fikk ca. 20 milliarder kroner i kommunale tilskudd i 2018.

Pensjonsgrunnlaget blir holdt utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddet til private barnehager. De private barnehagene får i stedet et fast tilskudd på 13 % av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager.

Regjeringen foreslår i sin høring følgende, i tillegg til en rekke andre problemstillinger som de ønsker innspill på:

1) Nytt nasjonalt og uavhengig økonomisk tilsynsorgan som skal ha et helhetlig ansvar for økonomisk tilsyn av alle barnehager. Dette vil føre til en åpenhet om hvordan pengene brukes. Forskjellige barnehager som eies av et stort selskap vil nå sees i sammenheng.

I dag er det kommunene som har dette tilsynet. En ordning som viser seg ikke å fungere godt nok. Bl.a. er tilsynet mangelfullt, tidvis meget mangelfullt.

2) Private barnehager skal ikke lenger kunne drive med annen næringsvirksomhet i samme selskap. Hver privat barnehage foreslås å være et selvstendig rettsobjekt. (Det foreslås unntak for de aller minste barnehagene). Dette betyr at barnehagene må på samme måte som friskolene utarbeide et offentlig tilgjengelig årsregnskap. En slik ordning vil føre til mer åpenhet om pengebruken samt gjøre det lettere å føre tilsyn.

3) Private barnehager har lenge fått mer penger enn de bruker på pensjon. Dette vil nå reduseres til det de reelt bruker på pensjon, men uten at pensjonsordningene kuttes.

4) Regjeringen foreslår å lage en statlig veileder om hvordan pengene fra det offentlige og foreldrebetalingen skal brukes. Pengene skal komme barna til gode.

Hva som vil bli det endelige endringsforslaget som skal legges frem for Stortinget vil selvsagt først bli fremlagt etter en grundig vurdering av høringsuttalelsene. Men la oss håpe at vi får en nyordning som vi alle kan akseptere, selv om jeg ser at dette kan være vanskelig, ettersom noen kan være mer opptatt av ideologi enn gode løsninger.

Egil Sundve

Bystyremedlem Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags