Refleksjoner om refleksjoner om Birgitte Tengs-saken

Bjørn Olav Jahr har laget både bok og TV-serie om Birgitte-saken. Her fra boklanseringen i 2015.

Bjørn Olav Jahr har laget både bok og TV-serie om Birgitte-saken. Her fra boklanseringen i 2015. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerRedaktør Einar Tho skriver i Haugesunds Avis (HA) om sju refleksjoner vedrørende tv-dokumentarserien «Hvem drepte Birgitte» regissert av Bjørn Eivind Aarskog og undertegnede. Jeg mener lederartikkelen er blottet for selvrefleksjon, og ønsker å reflektere over HAs rolle i Birgitte Tengs-saken.

LES THOS HELGEKOMMENTAR HER: Sju ting vi (kanskje) har lært av TV2-serien «Hvem drepte Birgitte?».

Tho skriver at vi retter et kritisk søkelys mot politiets arbeid. Men at også HA visste at mye var gjort feil. Underteksten: her er det lite nytt. Samme øvelsen gjorde HA da jeg utga «Hvem drepte Birgitte Tengs?» høsten 2015. Boken rystet et samlet kritiker- og anmelderkorps. Unntaket var HA, der nyhetsredaktør Gaute-Håkon Bleivik skrev «slik jeg leser boka, er det ikke så mange avsløringer som kommer fram». Samme mann intervjuet Birgitte Tengs' foreldres bistandsadvokat Erik Lea, som uttalte at «en forfatter har jo tilnærmet fritt spillerom, men jeg forlanger da at vedkommende kommer med noe nytt, ikke gammelt oppgulp». I samme artikkel fremkom det at Lea ikke hadde lest boka, men fått «referert hovedtrekkene av Haugesunds Avis». Mitt spørsmål er: hvorfor var HA så opptatt av å fortelle leserne at mitt arbeid ikke bidro med noe nytt?

La meg spole tiden tilbake til halvåret før bokutgivelsen. Jeg var da invitert til debatt hos Haugesund journalistlag, med blant annet Bleivik i panelet. Nyhetsredaktøren uttalte da at HA hadde så mye å gi i denne saken, det var nærmest bare å trykke på knappen når boken min kom ut. Siden ble det stille. Hvor ble alt dette «mye» av? Eller: hvis det ikke var noe nytt i boken for HA (men åpenbart for svært mange andre), hvorfor hadde ikke da HA øst av sin kunnskap tidligere? Jeg tenker HA grep til verdens enkleste triks, de kritiserte kritikeren, som jo er langt enklere enn å gå inn i en betent materie med den motstanden det kunne medført.

Tho skriver videre at serien selvsagt ikke er objektiv, og at vi – for at den skal «fungere som underholdning» – tar valg som bygger opp om skurker og helter. Det er riktig at vi gjør noen valg. Men journalistikken i bunn er tuftet på objektivitet, kunnskap og dokumentasjon. Det er intervjuobjektene selv som i all hovedsak fører ordet. Om noen fremstår fastlåste, sleivete eller uetterrettelige i serien, så skyldes ikke det i første rekke klippingen, slik HA insinuerer.  

Serien beviser ikke at søskenbarnet er uskyldig, skriver Tho. Men er ikke det å skulle bevise noens uskyld å snu bevisbildet på hodet? Dette er en refleksjon HA kunne laget en svært spennende sak om. Når det gjelder avhørsmetodene, så er det i følge Tho «mange år siden man slo fast at metodene som ble brukt ikke er forsvarlige». Tho nedtoner alvoret av de torturlignende avhørsmetodene. Kan det ha noe å gjøre med HAs egen birolle i denne prosessen? Da faren til fetteren kom i tvil om sønnen kom hjem midnatt eller et kvarter over midnatt (noe som er uvesentlig opp mot drapet, som skjedde senere), skrev HA at foreldrene hadde gått fra alibiet. Denne artikkelen ble bevisst brukt for å presse fetteren i avhør. Han trodde, basert på løgnen politiet serverte, at foreldrene ikke lenger støttet ham. Dette var helt avgjørende for å kunne så en tvil i ham om ugjerningen var fortrengt, slik politiet fortalte ham. At HA aldri kontaktet fetterens foreldre om saken, er et alvorlig brudd på pressens vær-varsom-plakat. Nesten vel så ille, er det at man aldri har beklaget egen adferd. For ordens skyld: HAs krimreporter John Arne Bauge, som gjør en glimrende figur i tv-dokumentarserien, hadde ikke noe med denne saken å gjøre. Da hadde den heller aldri kommet på trykk, det er jeg sikker på.   

Ifølge Tho er «kjernen i TV-seriens fortelling at søskenbarnet er uskyldig og urimelig forfulgt, mens to andre personer er mer sannsynlige gjerningsmenn». Dette er en grov forenkling fra hans side. To andre personer får søkelyset rettet mot seg, det kunne vært mange flere så mange løse tråder som fantes. I første rekke trekkes to personer frem for å illustrere politiets sjokkerende unnfallende arbeid. Jeg støtter Tho når han skriver at ikke begge kan være skyldige. Men hvorfor skrive «men er det én ting som er enda sikrere enn at søskenbarnet er uskyldig, så er det at minst én av de to serien retter mistanken mot, også er uskyldige»? Er ikke dette et fullstendig unødig sleivspark mot en person som allerede har lidd nok, og som politiet i dag utelukker fra saken? Tho hadde fint fått frem sitt poeng om de to kandidatene uten å trekke Birgittes fetter inn.

Thos konklusjon er at «vi samlet, vet nok ikke mer nå enn da serien startet, om hva som faktisk skjedde». Selv registrerer jeg at folk i langt større grad skjønner mer om hva somikke skjedde, nemlig at Birgittes fetter skulle være involvert. Og det er her jeg undrer meg over HAs dekning av saken, med evig fokus på «de to sidene», og en åpenbart manglende evne og vilje til å løfte saken bort fra det fastlåste perspektivet «var det fetteren eller var det ikke fetteren». HA har aldri laget noen nyhetssak basert på innholdet fra bok og/eller tv-dokumentarserie. Når de nå først lager en sak, så finner de en person i Kopervik som uttrykker skepsis til boken, men som mener at serien bidrar til mer diskusjon om det «var fetteren eller ikke».

Dersom en f.eks. leser TV 2s nyhetssaker på nett vil man se en massiv oppslutning, der det finnes to fellesnevnere: 1. Folk er dypt rystet over politiets (manglende) arbeid. 2. Folk er svært opprørte over at fetteren ble uskyldig dømt. Dette er også meldinger jeg mottar fra svært mange på Haugalandet. Som en som var 11 år da drapet skjedde skriver «Jeg tror 80 – 90 prosent av Haugalandet mente før de leste boka eller så serien at fetteren var skyldig. Det ser vi nå at han ikke er. Jeg trodde det selv ... fordi det var slik media fremstilte det ...». Slike refleksjoner må da HA også ha kommet over? For leser jeg HA, så ser det ut som om det knapt finnes en endring blant folket der. Jeg nekter å tro at det er slik. Og da blir spørsmålet: hvorfor fortsetter HA å fortelle den samme historien mens verden ellers går fremover? 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags