Brenner det på brakka?

Hvor er det blitt av galskapen?

Hvor er det blitt av galskapen? Foto:

Av
DEL

DEBATTDet er ikke noe poeng i å male fanden på veggen, og en skal ikke skite i eget reir. Gode prinsipper å holde fast ved i de fleste sammenhenger i livet, også som mangeårig engasjert fotballsupporter. Likevel ... Når du kjenner styggen klør deg på ryggen, og det lukter litt emment i de mørkeste krokene på et vinterstengt stadion, da er det kanskje på tide å reise en litt nølende hånd i været fra forreste benk på R-feltet, og spørre hva det er som skjer?

I en artikkel i dagens nettutgave av VG kan vi lese om sesongkortsalget i alle landets seksten Eliteserieklubber. På bunn finner vi to klubber med henholdsvis 700 og 900 solgte sesongkort. Ranheim og FK Haugesund. Førstnevnte er strålende fornøyd ettersom de forrige sesong måtte gi bort sesongkort gratis til venner og kjente. Sistnevnte bør kanskje ane en varsellampe som blinker i det fjerne? At det sviktende sesongkortsalget bortforklares fra brakka med manglende europacupspill, bør få den samme lampa til å blinke enda sterkere. Rett opp hånda alle som betalte flere tusen kroner for et sesongkort i fjor fordi de ville få med seg et eventyr i Europa!

Jeg kan ikke nok om markedsanalyser, publikumskalkyler, fanden og hans oldemor til å uttale meg om den egentlige grunnen til det sviktende salget. Det eneste jeg kan si noe om er supporterfølelsen. Jeg, min kone og barna så lenge de var yngre var faste sesongkortinnehavere fra 2006 til og med 2015. De to siste sesongene har vi ikke vært det. Noe kan forklares med at vi er i Spania hele sommeren, men på langt nær alt.

Noe har skjedd. Forhåpentligvis er det ikke det at vi er blitt blaserte forfattere som ikke finner samme glede i å gå på stadion lengre. Rettere sagt ... Jeg vet at det ikke er det. Det er noe annet. Det handler om et dalende engasjement for laget vårt og klubben vår, og det er trist.

Vi som hadde FKH-frokoster på kjøkkenet hver søndag i fullt supporterutstyr 10 timer før kampen startet. Vi som sto og grein i beste sendetid på TV2 for seieren i semifinalen. Vi som sendte kampdikt til alle spillerne for å muntre dem opp før hver kamp. Vi som ikke en gang gadd å spørre den andre om hva den ønsket seg til jul. Vi som stilte på årsmøter hvert år. Vi som tok på oss gratisarbeid som journalister for FKH Media. Vi som var på samtlige hjemme og bortekamper i 2005. Vi som sto som frivillige vakter på hver hjemmekamp. Vi som syntes kickoff-festen var årets høydepunkt på byn. Vi som gråt, skrek, ropte og jublet på hver eneste opptur og nedtur. Vi som arrangerte egen kick-off party for de som satt rundt oss på tribunen hvert år. Vi som fikk trykket opp egne supportergensere. "I medgang, men også i motgang "sto det på dem.

Hvor ble det av den entusiasmen? Hvor ble det av lidenskapen? Nå skal det jo sies at vi fremdeles går på kamp. Dersom sola skinner og det ikke er alt for kaldt, vel å merke. Regner det i meste laget sitter vi hjemme foran TVèn og jubler litt om vi scorer et mål eller to. Men, vi feller ingen tårer ved tap lengre. Vi går ikke inn i en halv ukes depresjon heller (og, det er jo for så vidt greit). I høst skjedde faktisk det jeg aldri trodde ville skje. Jeg glemte at det var kamp ved en anledning, og fikk vite om det dagen etter.

Så hva skjedde? Jeg skulle ønske at jeg visste svaret. Spillerne er jo omtrent like gode, og langt bedre enn de vi hadde midt på 2000-tallet. Det er lokale profiler i spillere som PK, Haraldseid, Grindheim, Stølås, Velde, Våge-Nilsen. Det sitter nye lokale ungdommer på benken og venter på å komme inn. Trenerapparatet er fremdeles lokale krefter, og det står "Peis på" over en hel vegg på stadion. Tribunefasilitetene er blitt langt bedre, og vi møter langt sterkere motstand i Eliteserien. I 2007 var det en drøm bare å få lov til å spille mot et lag i Tippeligaen, og i et heldig øyeblikk å kunne slå dette laget var en ekstatisk følelse. Vi er best i Rogaland, og samler ikke på 6.plasser. Alt burde ligge til rette for stappfulle hus hver eneste hjemmekamp.

Det handler ikke om at norsk fotball er for dårlig heller. Se på Kristiansund. 3700 sesongkort er solgt, og stadion tar kun 4200 ... Rosenborg og Brann smekker inn rundt 10.000 sesongkort hver sesong. Selv Bødø Glimt, Sandefjord og Sarpsborg  har mange flere enn oss. Nei, det handler om manglende entusiasme. Det har skjedd noe med FKH, og jeg vet ikke om jeg tør å si det høyt uten at jeg får drapstrusler og hatmail. Men, jeg gjør det likevel. Det er noe humørløst over klubben. Og det gjelder ikke bare spillerne. Det gjelder trenerapparatet, markedsavdeling og ledelse også. Noe traust, grått og litt kjedelig. Omtrent som draktene til Strømmen. 

Hvor er det blitt av faenskapet, klovneriet, latteren, ablegøyene og de freske frasparkene? Har du sett H-avis sin livepodcast på TV? Der har du FKH slik jeg opplever klubben nå. En satt 40 åring som sitter og gjesper i sofaen mens han klør seg på navlen og lirer av seg fotballfaglige analyser, mens det ser ut som om han gleder seg til neste begravelse han skal i, slik at han får spritet opp hverdagen litt. 

Ja, jeg overdriver og jeg svartmaler. Sikkert ikke nødvendig, men jeg får litt lyst til å røre litt i gryta og se om det finnes noe kreolsk krydder der nede i det hele tatt. Spillerne jobber ræva av seg, og det samme gjør trenerapparatet, og alle som brenner og blør for klubben. Problemet er kanskje at vi som ikke er oppi gryta ser ikke at de brenner og blør lengre. Det ser rett og slett ut som om ingen bryr seg. Tap og vinn med samme sinn heter det, men trenger en å ta det bokstavelig? Det må da være lov å sparke over ende et par vannflasker og rope ut noen fy-ord, eller koste på seg et seiersbrøl og en sjelden mooning foran TV-kameraet?

Det kan hende det er jeg som er blitt eldre. At entusiasmen og gløden dør litt med alderen. At det ikke er like kult å sitte ti timer i bil på vei hjem fra et bortetap på Østlandet lengre. At jeg egentlig hater å bli våt og kald, og kanskje er litt redd for at jeg skal bli forkjølet også. Men, du verden som jeg savner det. Tor Arnes jøglerier fra La Manga-leiren. En herlig og ærlig Jos-uttalelse i beste sendetid på TV2 som får panelet til å knekke sammen av latter. Et Jacob Sørensen-raid på høyresida som får et helt stadion til å reise seg i begeistring. Et Maakeberg som talte flere enn 23 sjeler, og som faktisk klarte å overdøve bortefansen fra Sogndal. En speaker som gikk klin kokos bananas over høyttalerne i stedet for å repetere SMS-nummer. En rødsprengt JoJo som sang seg hes på supportersanger i pausen. En by som var kledd i hvitt og blått før hver hjemmekamp. Et engasjert personalrom som faktisk diskuterte kampen i mandagspausen. 

Jeg trodde det var bare meg ... Men når jeg ser at færre enn tusen sjeler har kjøpt sesongkort i år, så skjønner jeg at dette er en parasitt som har fått lov til å bukte seg lenge i klubbhjertet vårt. Jeg håper det brenner på brakka. Det bør gjøre det nå.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags