Hva gjør vi ved plutselig hjertestans?

Start HLR så raskt som mulig

Start HLR så raskt som mulig Foto:

Av
DEL

LeserbrevNår noen får plutselig hjertestans er det avgjørende å komme raskt i gang med hjerte- og lungeredning. Det er det som kan være forskjellen på om en person overlever eller ikke. 

Når hjertet av ulike årsaker stanser, og en person faller bevisstløs om og slutter å puste normalt, skal en raskt starte opp med hjerte- og lungeredning (HLR) i form av å komprimere hjertet og blåse luft inn i lungene. Regelen i dag er 30:2, dvs. 30 kompresjoner over brystet og 2 innblåsinger. Det er viktig å få frie luftveier, og noen ganger må en bruke litt kraft for å få dette til. Få hodet litt bakover slik at munnen åpnes. Du vil kunne høre at det «åpner seg». Prøv å få vekk slim/spytt og eventuelt oppkast, snu hodet på siden og tørk det vekk med det du har tilgjengelig. 

Kompresjonene må være kraftfulle, ikke som på amerikanske TV-serier der de ofte bare står og dytter litt med fingrene. En må komme godt over den som har falt om, få strake armer og virkelig ta i. Ikke sjeldent kan det knekke et ribbein eller to dersom en gjør det riktig. Takten skal være ganske rask, raskere enn du tror. Tenk på refrenget i sangen «Staying Alive». (Ah, ah, ah, ah staying alive, staying alive). Om dere er flere så er det lurt å bytte etter en stund, ettersom det er ganske slitsomt å holde på. 

Innblåsingene tilfører lungene og blodet oksygen, og kompresjonene får blodet til å sirkulere i kroppen, og fører oksygenet til hjernen og andre viktige organer. Klem over nesa til den som har fått hjertestans mens du dekker hele munnen med din egen munn, og blås inn. Du vil se og høre at lungene løfter seg. Fortsett å holde luftveiene åpne hele tiden mens komprimeringen fortsetter. Og fortsett å gjøre innblåsinger så lenge den forulykkede er bevisstløs, selv om han eller hun trekker noen gisp. 

En person kan se ganske død ut mens man holder på, med stirrende blikk og blålig farge i ansiktet. Men det er viktig å holde det i gang for å få til gjenopplivingen. Fortsett med 30:2 helt til ambulansepersonell kan ta over. Dersom man er flere til stede og får tak i en hjertestarter kan man forsøke å «sjokke» pasienten. En hjertestans skyldes hos mange at det er noe feil med de elektriske signalene i hjertet, og da er ofte det et sjokk som må til for å få tilbake normal rytme. 

En automatisk hjertestarter snakker til deg, og forteller trinn for trinn hva du skal gjøre. På «padsene» er det tegning av hvor de skal festes på brystet, en litt opp til høyre, og en ned mot venstre armhule. For at maskinen skal finne ut om det er riktig å gi støt eller ikke, må man ta en kort pause i HLR. Om hjertestarteren mener det er riktig å gi støt sier den: «Vekk fra pasienten, gi støt», og en trykker på støt-knappen. Moderne hjertestartere skal være så enkle å bruke at alle kan klare det. Men det er viktig at dette ikke går ut over HLR-arbeidet; fortsett HLR uten stans. Snakk med hverandre, tell gjerne høyt, og si «bra jobbet, dette skal vi klare!". 

Du forstår raskt dersom gjenopplivingen lykkes. Personen går fra å være «vekke» til å «komme tilbake», puster selv, beveger seg igjen, stønner og lager lyder. Du ser på øynene at det er livstegn igjen, og hudfargen blir mer normal. Blikket er gjerne forvirret og skrekkslagent. Vær nær og trygg, og si «dette går bra». Kanskje kan du kjenne på håndleddet om det er god puls eller ikke. Om personen er kontakter og puster selv så avsluttes HLR. Få lagt personen i stabilt sideleie dersom mulig, og få pakket han inn slik at han holder varmen. Bruk det som er tilgjengelig. Legg ei jakke eller noe under hodet, ha kroppskontakt og skap trygghet. 

Det kan være skremmende å plutselig befinne seg i en situasjon der noen holder på å dø, og man kan bli handlingslammet. Det kan være sterke synsinntrykk og mye følelser, spesielt dersom det er noen man kjenner. Men har man lært seg førstehjelp og øvd på HLR er man bedre rustet til å gjøre en innsats i slike situasjoner. Tidlig og god HLR kan være forskjellen mellom liv og død, og jo flere som kan førstehjelp og HLR, jo flere kan vi redde fra å dø av plutselig hjertestans. Man bør øve på førstehjelp og HLR jevnlig – det er «ferskvare».

Etter å ha vært involvert i flere episoder med hjertestans det siste året, har jeg på nært hold sett hvor viktig det er med enkle grep og rask inngripen. Frie luftveier, kompresjon og innblåsinger – det er det som er grunnlaget for en vellykket gjenoppliving. Det er viktig at alle forstår hvor viktig dette er, og at alle kan utgjøre en viktig forskjell. 

Så spør på din arbeidsplass om dere kan ha et slikt kurs. Spør gjerne bedriftshelsetjenesten eller andre om de kan komme og ha opplæring hos dere. La elevene øve på «Anne-dukkene» på skolen. Snakk med tenåringene og barna deres om de vet hva de skal gjøre om de opplever noe slikt. Skaff dere oversikt over hvor nærmeste hjertestarter befinner seg.

Og til alle som har en hjertestarter på jobb, idrettshuset eller andre offentlige steder: Ha rutiner for at dere sjekker at batteriet har strøm og at «passene» ikke er gått ut på dato, og sørg for at flest mulig kjenner til hvordan den virker. Men husk at en hjertestarter må ikke bli en «sovepute», det er uansett god HLR som legger grunnlaget for en vellykket gjenoppliving.

Som hjertelege Saied Nadirpour ved Haugesund sjukehus nylig uttalte: Det er per i dag ikke mulig å finne ut på forhånd hvem av oss som kan være så uheldig å få plutselig hjertestans eller ikke. Det beste vi kan gjøre er å forebygge hjertesykdom generelt ved å holde oss i god fysisk form. 

Anbefalt lesning:

1) https://helsenorge.no/forstehjelp-og-skader/hjerte-og-lungeredning 

2) https://helse-fonna.no/nyheiter/hjertetrim-gode-rad-fra-spesialisten 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags