Åpent brev til statsråd Hareide

Både hubroterritoriet øst for Åkra, kystlyngheia, Heiavatnet naturreservat og friluftslivet vil nyte godt av en miljøtunnel på minst 500 meter. Ekstraregninen vil bli rundt regnet 100 millioner kr - en regning som kan deles mellom stat, fylke og Haugalandspakken.

Både hubroterritoriet øst for Åkra, kystlyngheia, Heiavatnet naturreservat og friluftslivet vil nyte godt av en miljøtunnel på minst 500 meter. Ekstraregninen vil bli rundt regnet 100 millioner kr - en regning som kan deles mellom stat, fylke og Haugalandspakken. Foto:

Av
DEL

LeserbrevVi er glade for at samferdselsminister Hareide var tidlig ute med å si at klima er hans viktigste prioritering. Klima og miljø henger som kjent tett sammen, og allerede nå i slutten av februar vil vi få et svar på hvor viktig Hareide mener at klima og miljø er i samferdselspolitikken.

Samferdselsdepartementet (SD) skal nemlig snart komme med sin uttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), når det gjelder omkjøringsveien på Karmøy. Departementet skal da ta stilling til om de støtter innsigelsen fra Fylkesmannen, der Fylkesmannen har krevd en miljøtunnel på opp mot 500 meter. Fylkesmannen kom også med to faglige råd, som SD også bør kommentere. Disse to rådene går ut på at et redusert alternativ av omkjøringsveien bør velges (hvis omkjøringsveien skal bygges), samt at den 10 år gamle konsekvensutredningen bør oppdateres når det gjelder blant annet trafikktall, kostnader, samfunnsnytte og nasjonale verdier knyttet til natur- og kulturlandskapet.

For oss er det helt åpenbart at SD må anbefale en miljøtunnel/miljøkulvert, i tråd med innsigelsen til Fylkesmannen. En miljøtunnel vil være avgjørende for å kunne ta vare på hubroene (sterkt truet) i området, samt viktig for å motvirke en uheldig fragmentering av området Heiavatnet-Aureivatnet; et område som består av blant annet kystlynghei (utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven) og Heiavatnet naturreservat. En miljøtunnel vil også dempe støyen i området, noe som vil være svært viktig for det lokale friluftslivet.

En miljøtunnel på ca. 500 meter vil medføre ca. 100 millioner kr i ekstra kostnader. Vi minner om at daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, i 2011, bestemte at det skulle bygges en bro for å ta hensyn til et hubropar på Hitra – en bro, som for sammenligning, medførte en ekstrakostnad på hele 240 millioner kr. Når man nå vet at hubroterritoriet på Karmøy er blant de beste i landet når det kommer til ungeproduksjon, og dermed er et viktig territorium i regional og nasjonal målestokk, samt at en tunnel vil være positivt også for hele økosystemet i området og for det lokale friluftslivet, bør det ikke være noen tvil om at en miljøtunnel må bygges i Åkramarka. En miljøtunnel bør være et spleiselag mellom stat, fylke og Haugalandspakken.

Når det gjelder de to faglige rådene fra Fylkesmannen, så er det åpenbart at også disse må følges. Trafikkgrunnlaget i søndre del av omkjøringsveien er på knappe 2000 biler pr. døgn, noe som ikke på noen som helst måte kan forsvare nedbygging av mange titalls dekar med dyrka mark, samt ødeleggelse av biotoper for rødlistede arter som vipe, åkerrikse, storspove og sanglerke – biotoper som ikke engang har blitt kartlagt eller hensyntatt i planarbeidet. Hvilken redusert løsning (her er det flere muligheter) som kan godkjennes må avhenge av hvilket alternativ som kommer best ut av en oppdatert konsekvensutredning – en utredning som altså Fylkesmannen har faglig råd om.

Det er store mangler knyttet til eksisterende plan når det gjelder beregninger av samfunnsnytte. Det kom også fram under befaringen og møtet som ble holdt på Karmøy 22.01.20. Her viste seksjonsleder Stumo fra fylkeskommunen til nytteberegningene som ble gjort i forbindelse med kommunedelplanen i 2010. Tar man hensyn til oppdaterte kostnadskalkyler og konsumprisindeksen, gir denne nytteberegningen en gjeldende netto nytteverdi på minus 343 mill. kr Bompenger skal selvsagt ikke brukes på prosjekter med så lav nytteverdi. Selv denne lave nytteverdien er imidlertid for høy; noe som i hovedsak skyldes tre forhold: Framtidig trafikkvekst er beregnet for høyt, andel interntrafikk er beregnet for lavt, og tallene for trafikkulykker er utdaterte. Disse forholdene gjør at prosjektet trenger en oppdatert nytte- og kostnadsanalyse – i tillegg til en ny konsekvensutredning – før en endelig reguleringsplan eventuelt kan godkjennes.

Når det gjelder klima, vil byggingen av omkjøringsveien trolig generere utslipp av omtrent 25 000 tonn CO₂ – og trolig enda mer siden veien vil gå gjennom flere myrområder, som jo er store karbonlagre. Dette regnestykket er med bakgrunn i at hver million som investeres i veibygging, gir et omtrentlig utslipp på 35 tonn CO₂. 25 000 tonn CO₂ tilsvarer for øvrig hele 35 % av alle CO₂-utslipp knyttet til veitrafikk i Karmøy kommune gjennom et helt år – om man da forutsetter at en gjennomsnittlig karmøybu kjører like mye som en gjennomsnittlig nordmann.

Selv etter at omkjøringsveien er ferdig, vil den komme dårligere ut enn om man oppgraderte eksisterende fylkesvei gjennom Åkra (det såkalte 0+-alternativet) – dette på grunn av den høye fartsgrensen. Tall fra kommunedelplanen viser at omkjøringsveien vil generere ca. 350 tonn mer CO₂ pr. år enn om man oppgraderte eksisterende vei. Vi tar også med at det ikke er planlagt noen tiltak for gående, syklende eller kollektivreisende i forbindelse med omkjøringsveien – den vil kun bidra til en vekst i personbiltrafikken.

Samferdselsdepartementet kan simpelthen ikke godkjenne en reguleringsplan som lider av så store mangler når det kommer til blant annet trafikktall, klimagassutslipp i anleggsfasen og konsekvenser for natur, landbruk og friluftsliv. Statsråd Hareide må nå vise at han tar både klima og miljø på alvor i samferdselspolitikken, og at han ikke tillater at bompengene brukes på denne type prosjekter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags