Arbeid til flere!

Automasjon

Automasjon Foto:

Av
DEL

LeserbrevVårt fortrinn er teknologi og utvikling av teknologi fører med seg store muligheter for driftssetting av mekaniske løsninger og automasjonsløsninger innen oppdrettsnæringen. Driftssetting med produksjon og vedlikehold fører til behov for støtte fra industrien og bedrifter i alle lokalsamfunn. Denne form for utvikling kan iverksettes i sjøen og på land, vi snakker her om løsninger som kan vokse inn i himmelen og er global! Norge kan settes seg i førersetet og styre globaliseringen og eierskapet der alle løsninger imøtegår nasjonale og internasjonale klima og bærekraftsmål. Det handler om vilje. Hvis muligheten ikke gripes kan vi risikere at andre nasjoner tar føringen. Verdens største sjømatterminal Sjømatsenteret på Gardermoen får en prislapp på rundt 800 millioner kroner og vil stå klar i 2020. Det skal håndtere 300.000 tonn sjømat per år, eller cirka 1.600 tonn pr. dag, og blir med det verdens største sjømatterminal for flyfrakt. I dag går rundt 600 tonn sjømat daglig ut av Norge, men bare kun 30 prosent går fra Gardermoen. Resten går via vogntog til Europa, hvor sjømaten deretter blir flydd videre til andre kontinenter. Eksportveksten vil føre til utslipp på om lag to millioner tonn CO₂ i 2030 bare ved eksport til fire utvalgte land i Asia, noe som vil bidra til en klimabombe som vil sprenge alle CO₂-mål Norge har. I fjor ble det sendt 50 millioner isoporkasser med laks ut av Norge. Det finnes ingen oversikt over hva som skjer med kassene etter bruk. Isopor er et plastmateriale av ekspandert polystyren ESP.

Rødt fotavtrykk skal ikke aksepteres som en bunnlinje i oppdrett av laks og anadrom regnbueørret. Oppdrettsnæringen skyver enorme uløste miljøproblemer inn i fremtiden og kaller det for bærekraftig utvikling og lokker kommunene med penger. Over 600 åpne analoge merder kveler et knallrødt Hordaland (trafikklyset) og der menneskene i Hardanger kun kan mimre om de tidligere så livlige fjorder og vassdrag, dette er ingen fremtid. Norge er i dag belastet med over 3600 åpne merder med sikte på en markant økning. Politikerne er mer opptatt av å kommunisere fremtidsvisjoner der tang og tare, blåskjell og trevirke kan benyttes som fremtidig fôr til laks. Løsningen er et lukket kretsløp bestående av tang og tare, blåskjell og sjøpølse som fôr som visst nok skal sørge for effektiv vekst, rensing og opptak av avfall som fosfor og nitrater. Et lukket kretsløp er spennende, men dette er som sagt en fremtidsvisjon basert på et primitivt konseptuelt ståsted der årevis med forskning gjenstår. Vi har ikke tid til å vente på svaret med hensyn på igangsetting av lukket teknologi. Det tilføres åpen oppdrettsteknologi årlig 12 000 tonn fosfor som tilføres fiskeoppdrettsanlegg i vann gjennom fiskefôr. Av dette går hele 9000 tonn til spille. En femdobling av næringens omfang fører til at 45 000 tonn fosfor går til spille ved at næringsstoffet ikke tas opp av fisken og dermed forsvinner ut med fiskens avføring. Fosfortap i denne størrelsesordenen vil nødvendigvis virke inn på ressursproblemet i og med at fosfatstein er en ikke-fornybar og begrenset ressurs på verdensbasis. I tillegg til dette er det enorme problemer knyttet til infeksjoner, virus, bakterier, medisin bruk, mekanisk og kjemisk avlusing, deformiteter, høy dødelighet, svinn, sult, stress, lakselus, skottlus, rømning og innkrysning. Bruk av rensefisk er svært alvorlig der dødeligheten er meget høy. Forbruk er enormt og det fiskes opp årlig ca. 20 millioner rensefisk som fører til ubalanse i naturen. Bruk av rensefisk på denne måten er et etisk og forvaltningsmessig problem som ikke skal aksepteres, men som allikevel får fortsette, ubegripelig! De samlede kostnader som forbrukes i kampen mot naturen er enorme, og sidestilles de samlede utgifter til drift av åpne oppdrettsanlegg og lukkede anlegg så ser det langt lysere ut for lukkede anlegg, særlig med hensyn til ivaretakelse av dyrevelferd og det marine miljø. Vårt fortrinn er teknologi og selv om det er utfordringer knyttet til lukkede anlegg så er dette den eneste farbare veien.

Det er en rekke organisasjoner som arbeider med dyrevelferd og klima og miljø generelt, men aktørene er ikke koordinert. Naturvernforbundet, Dyrevernalliansen, Fremtiden i våre hender, Natur og ungdom, WWF og Greenpeace er organisasjoner med ulik fokusering. Her må organisasjonene konsentrere seg om helheten og dermed kreve at åpne oppdrettsanlegg erstattes av lukkede anlegg.

Rune Birger Nilsen

Ingen

Mathopen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags