Et kritisk blikk på omkjøringsvegen

Av
DEL

LeserbrevDen planlagte omkjøringsveien Fv41 Åkra Sør til Veakrossen er et av de største samferdselsprosjekt på Karmøy i moderne tid. Det forundrer meg derfor at en stor del av Karmøys folkevalgte, samt styringsgruppen for Haugalandspakken, er så ukritisk til kvalitetssikringen av dette prosjektet. Spesielt sett i lys av hvor store kostnadsoverskridelsene har vært på allerede gjennomførte vegprosjekter i Haugalandspakken.

Selv om det ikke er et krav, så kan man undres over hvorfor styringsgruppen og ansvarlige folkevalgte ikke stiller krav om ekstern kvalitetssikring av dette høyst kontroversielle prosjektet og for øvrig av hele Haugalandspakken?

Det er et krav at alle statlige investeringer over 750 millioner kroner skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring, såkalt KS1 og KS2. Les: https://www.ntnu.no/web/concept/ks-ordningen1 Dette praktiseres også av de største bykommunene i Norge. Også for investeringer under denne 750 millioners grensen, har det blitt gjennomført ekstern kvalitetssikring. Hvorfor? Jo, nettopp for å ha best mulig kontroll på kostnadene, og på prosjektprosessen fra forstudie til vedtak om oppstart.

Hovedmomenter i KS-ordningen er slik:

KS1 er en kvalitetssikring av forstudie og konseptvalgutredning (KVU) Sentrale tema er behovsanalyse, strategi, overordnede krav, mulighetsstudie, alternativanalyse, samfunnsøkonomisk analyse og føringer for forprosjektfasen.

KS2 er en kvalitetssikring av prosjektets styringsunderlag og kostnadsoverslag (i ferdig forprosjekt) Sentrale tema er sentralt styringsdokument, komplett basisestimat for kostnadene og utredning av minst to prinsipielt ulike kontraktsstrategier.

Ekstern kvalitetssikrer skal også gi anbefaling om kostnadsramme inklusive nødvendig avsetning for usikkerhet og styringsramme for utførende etat, samt for hvordan prosjektet skal styres for at kostnadsrammen skal holde.

I tilgjengelig informasjon om prosjektet fra SVV oppgis det en kostnad på 691 millioner kroner. Dette er basiskostnad i såkalt P10 verdi. Det vil si at det er 10 % mulighet for at prosjektet kan ferdigstilles til oppgitt kostnad på 691 millioner!

For statlige forprosjekter skal kostnadene etatene kan levere prosjekter til, oppgis i P50 verdi. Men, kostnaden som Stortinget tilrås å finansiere, er i P85 verdi. Dette gir adskillig større sikkerhet for at et prosjekt blir realisert innenfor budsjettert kostnad.

Økningen fra P10 til P50 og videre til P85 kommer fram ved at en legger til kostnad for forventet tillegg og usikkerhetsavsetning. Eksempler er estimatusikkerhet, eksterne hendelser, hvilke muligheter prosjektet har for å påvirke usikkerheten, potensial for kostnadsreduserende forenklinger, og så videre.

En P50 verdi kan ligge 5–20 % over P10 verdi. Den kostnaden som Stortinget gir oppstartsbevilgning på, baserer seg på P85 verdi, noe som igjen kan ligge 20-40% over P10 verdi.

Hvis det er slik at SVV presenterer P10 kostnad for prosjektet med omkjøringsvegen, er dette å føre beslutningstakerne bak lyset. Det er en underkalkulering som sannsynligvis vil føre til store budsjettsprekker. Hvorfor vektlegges ikke beslutningsgrunnlaget i de store prosjektene som inngår i Haugalandspakken samme verdi som statlige prosjekter?

Terje Andreassen

Åkrehamn

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags