Gode hensikter til besvær

Av
DEL

LeserbrevMen at en handling er godt ment, betyr på ingen måte at det kommer noe godt ut av den, sier Ingvar Ambjørnsen. En person faller om på en offentlig plass, du som står i nærheten løper bort for å hjelpe. Folk flokker til personen som har falt om og setter seg ned på huk og prøver å få kontakt med personen, alle har naturligvis en følelse av plikt i å bidra for å hjelpe personen og ingen ønsker å være personen som har stått på sidelinjen å ha sett på uten å gjøre noen ting. Men kan en stille spørsmålet som det i noen sammenhenger er bedre å gjøre «ingenting», enn å gjøre noe?

Mitt navn er Einar Berge, 28 år og jobber som sykepleier. Jeg har to ganger vært til stede under nevnte scenario. Å presentere seg som sykepleier i en situasjon der en person faller om har etter mine erfaringer like stor betydning i situasjonen som om jeg hadde presentert meg som baker eller elektriker. Jeg vil understreke at dette leserinnlegget ikke på noen måte tar for seg temaet profesjon eller profesjonsstatus, men eksemplet ovenfor brukes for å underbygge poenget med leserinnlegget.


Tilbake til scenarioet. Du kommer som førstemann til området, du forsøker å få kontakt med personen, holde nysgjerrige mennesker på avstand og føler at du med ditt nærvær bidrar i å være til stede og hjelpe den rammede. Jeg kommer og presenterer meg som sykepleier, og blir møtt av en håndflate, med et følgende budskap om å holde meg på avstand. Personer rundt prøver å få klarhet i om noen har ringt ambulanse, du gjør ditt beste i kaoset for å holde mennesker på avstand og minuttene går.

ABCDE (A = airways/frie luftveier, B = Breathing/oksygentilførsel, C = Circulation – Blodsirkulasjon, D = Disability/Bevissthet, E = Expose og environment/ oversikt og omgivelser. Jeg ser deg med gode intensjoner som forsøker å holde hodet kaldt i situasjonen å gjøre ditt beste for å verne personen som har falt om fra folkemengden rundt deg til ambulansepersonellet ankommer skadestedet. Ambulansepersonellet er avhengig av konkrete beskrivelser av pasientens symptombilde  for å kunne forberede og yte rask og hensiktsmessig helsehjelp til pasienten i omgivelser der medisinsk/kirurgisk behandling ikke kan iverksettes før personen ankommer sykehuset.

Du kan anta om personen svarer deg, at luftveiene er frie. Men har du observert personens pustemønster? Puster pasienten overflatisk eller raskt? Hvordan er pasientens puls? Er den jevn og fyldig, eller rask og svak? Kjennes pasientens hud kald og klam ut? Eller varm og tørr? Hvis personen svarer deg, har du spurt personen hva vedkommende eventuelt har fått i seg? Har du kunnskap om at nedsatt bevissthet, snøvlete tale og at pasienten er motorisk urolig  og gjerne utagerende kan ha sammenheng med at personen er diabetiker og har et kritisk lavt blodsukker? Eller tolker du det utelukkende som at personen er full og har fått i seg for mye alkohol? Har personen smerter noen plass?

Hvis personen ikke kan svare deg, er det faktorer i pasientens lommer eller i nærheten av pasienten som kan gi et bilde av hva som har skjedd? Har personen utstyr for måling av blodsukker på seg enten i lommene eller i vesken? Finner du pakninger med medisiner? Brukte sprøyter og/eller kanyler? Sikrer du at personen ikke mister kroppsvarme ved å legge til eksempel en jakke e.l. under personen? Er du kjent med at lav kroppstemperatur kan henge sammen med at personen har nedsatt blodsirkulasjon og at livsviktig tilførsel av blod til vitale organer som blant annet hjerte og hjerne påvirkes av at pasienten taper varme ved å ligge på et kaldt underlag? Er det et ansvar du føler deg klar til å ta på deg og føler du deg trygg nok i situasjonen til å kunne handle hensiktsmessig til det beste for personen du forsøker å yte din gode gjerning for?


Som tidligere nevnt, så omhandler ikke leserinnlegget på noen måte angående profesjon eller profesjonsstatus. Ola og Kari Nordmann kan med de rette kunnskapene og handlingsmønstre utgjøre en forskjell i en akuttsituasjon og vil kunne bidra til det som er intensjonen, at personen som ligger foran deg skal komme tilnærmet lik ut av situasjonen, som før ulykken rammet. Men husk samvittigheten skal bære ansvaret av de handlingene du utfører og at å slippe til personer med både pliktrett, kunnskaper og handlingsmønstre til å kunne utgjøre en forskjell, gjør en større gjerning enn å forsøke å gjøre noe, bare for å gjøre noe. Hold avstand slik at ambulansepersonellet har fri passasje, pass på at dører holdes åpne, ta ansvar, og hold deg og dine på en sikker avstand og på den måten utgjør du den gode gjerning, uten å strengt talt gjøre noe.
 


Einar Berge

Privatperson/sykepleier

Haugesund

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags