Haugalandspakken er i store økonomiske problemer

Nå må styringsgruppen, øvrige politikere og bilistene på Haugalandet få klarhet i den økonomiske situasjonen i Haugalandspakken, slik at ikke enda flere bompenger brukes til å planlegge luftslott.

Nå må styringsgruppen, øvrige politikere og bilistene på Haugalandet få klarhet i den økonomiske situasjonen i Haugalandspakken, slik at ikke enda flere bompenger brukes til å planlegge luftslott. Foto:

Av
DEL

LeserbrevHaugesunds Avis leverte en informativ, men for lite kritisk artikkel etter forrige møte i Haugalandspakkens styringsgruppe (oktober 2019). I artikkelen kunne vi blant annet lese at tidligere fylkesordfører og leder av styringsgruppen, Janne Johnsen (H), kritiserte sine egne i regjeringen for ikke å ha behandlet søknaden om takstøkning enda. Haugalandspakken er nok et av de få stedene i landet der takstøkninger fortsatt er et tema.
I stedet for å kritisere at regjeringen ikke ønsker å doble bompengene fordi Vegvesenet og Haugalandspakken ikke har greid å få til et samsvar mellom inntekter og utgifter, så burde både hun, Tengesdal (KrF) – som i oktober ledet sitt siste møte i styringsgruppen – og påtroppende fylkesordfører og leder av styringsgruppen, Marianne Chesak (Ap), heller fokusere på at økonomistyringen og planleggingen av Haugalandspakken har vært svak.
Bare fem år etter at Haugalandspakken startet, kom det fram at 14 prosjekter måtte kuttes ut – prosjekter til en verdi av 1,87 milliarder 2015-kroner. Dette viser tydelig at vegvesenet tidlig skapte falske forhåpninger om hva som kunne utrettes ved hjelp av Haugalandspakken. For at ikke enda flere prosjekter skulle ryke ut, anbefalte vegvesenet – bare to år senere – at bomtakstene burde dobles. Nå som takstøkningen mest sannsynlig aldri blir noe av, må følgelig prosjekter for ytterligere 1,55-2,4 milliarder kroner skrotes. Hvordan usikkerheten i dette estimatet kan være på 850 millioner kroner, må gudene vite.
Så, er det så nøye om prosjekter kuttes ut etter hvert som man ser at det ikke blir nok penger? Ja, utvilsomt. Dette skyldes at svært mange bompenger har blitt brukt til å planlegge prosjekter som nå må skrotes. Dette gjelder f.eks. Veakrossen-Helganensveien, et prosjekt som har vært planlagt i mange år. I tillegg vil enten Fagerheim-Ekrene eller omkjøringsveien – eller begge to – ryke ut. Dette er prosjekter som har vært planlagt i ca. 10 år. Det har til sammen trolig blitt brukt langt mer enn 100 millioner kroner på å planlegge prosjekter som har blitt skrinlagt. Når man samtidig vet at man nå tar inn ca. 200 millioner kroner pr. år i alle Haugalandspakkens bommer, så skjønner alle at dette er en uhørt bruk av bilistenes innbetalte bompenger. At dette ikke engang er et tema i styringsgruppens møter, er i seg selv uhørt.
Nå er det på tide at styringsgruppens leder får klarhet i følgende forhold i god tid før neste styringsgruppemøte den 3. desember: Hvor mye penger er det igjen til å realisere nye prosjekter i perioden 2020-2023, hvor store er Haugalandspakkens gjeld og økonomiske midler (bankinnskudd, akser osv.), samt en detaljert oversikt over hvor mange penger som har blitt brukt til å planlegge prosjekter som nå har blitt eller vil bli skrotet. Deretter må styringsgruppen tilpasse de fire siste årenes forbruk nøye etter hvor mye penger som er til rådighet, slik at vi unngår at enda flere bompenger brukes til å planlegge luftslott.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags