Haugesund, en by i møtet mellom hav og land

Et menneske i møtet mellom hav og land

Et menneske i møtet mellom hav og land Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet siste året har jeg arbeidet med min masteroppgave i arkitektur som peker ut en strategi for utviklingen av Haugesund. Etter mange år i København og England skulle jeg se på den byen jeg sist kjente som 18-åring med nye øyne. I motsetning til mange av mine utenlandske venner opplevde jeg at min hjemby er et sted mange vender tilbake til. Det var nesten merkelig at jeg ikke var klar for å ta med flyttelasset til Vestlandet umiddelbart etter levert masteroppgave. Et begrep som raskt ble sentralt i oppgaven er derfor tilhørighet. Utover det sosiale, jobbmuligheter og boligmarkedet, hva er det som gjør at vi bosetter oss og føler tilhørighet, og kan denne følelsen forsterkes hvis den blir hensyntatt og utforsket i de fysiske rammene som byen vår utgjør? Dette høres gjerne fjernt ut for mange, men i grunn kan oppgaven oppsummeres ganske enkelt. For å føle tilhørighet må vi ha noe å høre til. En sterk byidentitet er derfor viktig. Haugesunds identitet er sterkt forbundet med havet og kysten, og strategien går derfor ut på å forbinde by og hav og skape offentlig rom og steder for alle. Byidentitet er mer enn bare et slagord som klinger godt, det er noe som allerede finnes og gjenspeiles i befolkningen. Det er noe byens innbyggere skal kunne gjenkjenne og ønske å være med å utvikle videre.

For å skape en by vi alle føler tilhørighet til, må det være en by vi alle kan bruke. Haugesund skal være et møtested for regionens innbyggere, men hvis det skal lykkes må byen kunne tilby noe vi ikke finner andre steder. Heldigvis har Haugesund noe ganske særegent. Kystlandskapet og havneområdet med byøyer, det smale sundet på den ene siden og det åpne havet på den andre. I gatene finnes et rikt kulturtilbud, grønne lunger og butikkeiere som ønsker byen og innbyggerne vel. Alt dette tett på boligområder og med de grønne byheiene i ryggen. Det er et fantastisk landskap. Selve landskapet var også grunnen til at Haugesund ble til. Sundet tilbød skjermet ferdsel på hav, og en sikker havn å legge til i. Siden har havet fortsatt å spille en avgjørende rolle i innbyggernes livsgrunnlag uten det hadde vi ikke hatt fiske, olje eller energiressurser som havvind og bølgekraft.

Det er kanskje ikke så merkelig at jeg derfor har opplevd stor tilslutning rundt min visjon om å bygge videre på Haugesund by sin identitet som en kystby. Det er ikke bare de synlige kjennetegnene som gir dette bildet, men hele forståelsen av hvor vi kommer fra, hvilke prioriteringer og verdier vi som samfunn har. Veldig mange er avhengige av havet i sin jobbhverdag, enten direkte eller som en konsekvens av andre næringer. Andre er vokst opp med historier fra foreldre og besteforeldre. Utsikten fra stuevinduet må gjerne være utover havet og horisonten. Ikke minst er havet og kysten i dag en viktig fritidsarena. Havet og kystlandskapet fyller med andre ord en stor del av de fleste haugesunderes hverdag. Så hvorfor er det så lite til stede i bybildet?

De siste tiårene har byen på mange måter trukket seg vekk fra havet. Opp i Haraldsgata og innover mot Raglamyr og andre næringsområder med store kjøpesentre. Her har vi heldigvis opplevd en strengere politikk de siste årene. Haraldsgata i nord er renovert. Folkebiblioteket og Biblioteksparken har igjen blitt et flott møtested i byen. Flotmyr står for tur, og det samme gjør Breidablikk. Falleferdige bygninger blir renovert og sentrum begynner igjen å bli et attraktivt sted å bo. Det skjer med andre ord mange gode ting, men bevegelsen har enda ikke kommet helt ned til sjøsiden. I en spørreundersøkelse jeg utformet i forbindelse med min masteroppgave svarte 50/52 at det å bo ved kysten hadde stor påvirkning for hvor de valgte å bosette seg. Veldig få oppgir at de bruker havnen i dagslys og mange oppgir at de savner et mer allsidig tilbud, opplevelser som ikke behøver koste noe og møtesteder alle kan bruke.

Haugesund skal være en by som gjenspeilet det landskapet den ligger i og samfunnet som finnes her. For at det skal skje må byutviklingen skje i takt med samfunnet, og innbyggerne ha påvirkning på byutviklingen. Her er de offentlige (by) rommene som ligger i møtet mellom hav og land så veldig viktige, hvis vi ønsker å fortsette å være en kystby! Da må alle få tilgang til de inntrykkene og aktivitetene som forbindes med kysten og havet. De blå byrommene, de gamle sjøallmenningene, byøyene, kyststi og havnepromenade, sjøhus, fyr og naust må være tilgjengelige og tas vare på sånn at de kan fortsette å være en del av bybildet og samfunnet!

Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger og innspill, skriv gjerne til brdanielsen@icloud.com

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags