Huset ditt skal være en bolig, ikke et skatteobjekt

Av
DEL

LeserbrevSkatten for boligeiere i Haugesund har økt hvert år de siste 4 årene. For en ganske alminnelig enebolig, typisk verdsatt til 3 millioner, betaler eieren i 2019 om lag 7000 kroner i skatt. Kun for å eie boligen. Kommunale avgifter for vann, renovasjon, feiing osv. kommer i tillegg. Verdien av boligen blir også tatt med i formuesgrunnlaget for beregning av formuesskatt. Er det rimelig at det på toppen av dette skal betales en egen skatt for å eie sin egen bolig? Nei, mener Høyre og ønsker å avvikle eiendomsskatten.

Eiendomsskatten er i praksis den eneste skatten lokale politikere har full styring over og som samtidig kan gi betydelige beløp inn i kommunekassen. Ikke alle kommuner benytter seg av muligheten, men trenden har vært økende de siste årene. Oslo kommune som med «rødgrønt» styre innførte skatten fra 2017 viste til fulle hvor ulikt eiendomsskatt på bolig kan ramme. I Oslo kommunes variant er det lagt inn et formidabelt bunnfradrag som medfører at hele skattebyrden legges over på et lite mindretall av kommunens befolkning. Om du er rik eller fattig, enslig pensjonist eller familie med to gode inntekter har ingen betydning. Det eneste som betyr noe er hva boligen din kan være verdt i markedet, selv om du overhodet ikke har tenkt på å selge og flytte fra huset du en gang for flere tiår siden bygde eller kjøpte.

Selv om Oslo viste ekstremvarianten av hvordan eiendomsskatten kan ramme mer eller mindre vilkårlig i forhold til betalingsevne er det også i Haugesund stor grad av tilfeldighet hvem som får en stor regning og hvem som får en mindre. Det er uansett ingen direkte sammenheng mellom betalingsevne og markedsverdi på boligene vi bor i, selv om det finnes en større og mer generell sammenheng.

I motsetning til politikere på «rødgrønn» side som hevder at skatten har en sosial profil, mener Høyre at eiendomsskatt gjennomgående er en usosial skatt som rammer spesielt enslige minstepensjonister hardt.

I Norge står selveierdemokratiet sterkt og det er en målsetting at alle skal kunne ha muligheten til å eie sin egen bolig. Det er da problematisk at eiendomsskatten kan gjøre det vanskeligere. Ikke minst kan det bli vanskelig å beholde sin egen bolig en gang i framtiden hvis betalingsevnen av ulike grunner blir mindre. Forutsigbarhet i tilværelsen er viktig for alle. Eiendomsskatten har et stort potensial til å skape uforutsigbarhet for den enkeltes økonomi med de konsekvenser det kan få på mange plan i livet.

Så kan det sies at kommunene er nødt for å innkreve skatt på boligen til sine innbyggere for å få råd til å levere nødvendige tjenester, og at skatten på den måten kommer alle gode. Høyre har tro på at den enkelte innbygger og familie har større nytte av å disponere disse pengene selv og bruke på ting de selv mener de trenger. Økonomien i norske kommuner, inkludert Haugesund, har vært god grunnet høyere overføringer fra regjeringen. For hvert år vi øker eiendomsskatten kommer det inn nye midler som forsvinner inn i kommunebudsjettene og er «umulige» å finne igjen. Det vil vi ha slutt på. Høyre mener det er fullt mulig å drive de nødvendige tjenestene i kommunen mer effektivt enn i dag gjennom å finne nye måter å løse utfordringer på, og skal snu hver krone for å sørge for at kommunen bruker innbyggernes penger så godt som overhodet mulig. Det skal vi gjøre gjennom «HGSD 2.0». Å ty til økte skatter hver gang en får en utfordring og føre politikernes problemer med å prioritere over på innbyggerne, det er ikke framtidsrettet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags