Hvorfor alt dette sykkelmaset?

Tilrettelegging:  Det påligger regionsbyen et særlig ansvar i å ta imot flere myke trafikanter på en god måte om vi skal nå alt fra klima-, folkehelse- og attraktivitetsmål, skriver innsender.

Tilrettelegging: Det påligger regionsbyen et særlig ansvar i å ta imot flere myke trafikanter på en god måte om vi skal nå alt fra klima-, folkehelse- og attraktivitetsmål, skriver innsender. Foto:

Av
DEL

LeserbrevHaugesund har alle muligheter for å bli en fantastisk sykkelby; Byen er kompakt, har små nivåforskjeller og et mildt klima. Vi i Norconsult er stolte av å kunne bidra med gode løsninger og alternativer for opparbeidelsen av sykkelvegnettet. Målsettingen til kommunen er ambisiøse og vil kreve en rask og god tilrettelegging. Derfor har kommunen tatt i bruk ulike tilnærminger som spenner fra midlertidige forsøksordninger til permanente løsninger med større investeringer.

I disse bompengetider, hvor søkelyset er på kostnader og innvesteringer i milliardklassen, er tilrettelegging for sykkel et billig samferdselstiltak med stor samfunnsnytte. Når flere sykler, vil dette bidra til mindre belastning på vegene, mindre CO2-utslipp, redusert luftforurensing og bedre folkehelse. I tillegg er der rett og slett hyggeligere å oppholde seg i byen når de myke trafikantene dominerer bybildet; de gir mer folkeliv og mindre støy. For barn og unge er også en reduksjon i bilbruk spesielt viktig med tanke på å skape mer trafikksikre og hyggelige utemiljø, og ikke minst å etablere gode vaner tidlig i livet.

Alt dette vet vi, og vi har hørt det før. På samme måte som informasjonen om et sundt kosthold, har vi lest spaltemeter opp og ned om tema – men vi gafler fortsatt i oss pizza og setter oss i bilen for å hente den. Det er en gammel erkjennelse at vi lar være å gjøre det som er godt for oss og fortsetter med det som skader oss. Kunnskap holder sjelden. Vi er vanedyr som trenger både begrensinger og tilrettelegging for å ta valg som er gode for oss og for samfunnet. En økt satsing på sykkelveger vet vi virker. For enkeltmenneskene gir ikke sykkel bare bedre helse og økonomi. Det gir også fleksibilitet, opplevelser og uavhengighet.

Men hvem bygges disse nye sykkelfeltene for? Det er fint nok at supermosjonisten ufortrødent kan samle mil i bena, men aller viktigst er det å få folk flest i bevegelse.

Hvordan vet vi hva folk flest ønsker seg? Vel, vi vet i hvert fall at vilje til risiko og behov for trygghet er ulikt fordelt på kjønn og alder. Så en enkel, men effektiv tommelfingerregel for å nå det brede lag av samfunnet er å tilrettelegge for hun på 6 år og hun på 60 år. En god sykkelby bør både kunne tilby de effektive transportårene og et tilbud til dem som velger en mer avslappet tilnærming til forflytting.

Tilrettelegging for økt bruk av sykkel er et godt virkemiddel for å støtte opp om målsettingene i alt fra statlige føringer, fylkeskommunale planer, kommuneplaner og sentrumsplaner.

Selve motoren i regionsutviklingen på Haugalandet er satsingen på de ulike senterstrukturene i kommunene – og særlig viktig er betydningen av Haugesund sentrum som et regionalt målpunkt med sitt store pendlingsomland som genererer en masse arbeidsreiser.

Det påligger regionsbyen et særlig ansvar i å ta imot flere myke trafikanter på en god måte om vi skal nå alt fra klima-, folkehelse- og attraktivitetsmål. Derfor er det kjekt å se at både brostein og oppmalte sykkelfelt brer om seg i sentrum og rundt om i kommunen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags