Hymnen om Haugesund – og om veien videre

Haugesund

Haugesund Foto:

Av
DEL

LeserbrevSe for deg at du kommer seilende inn i Smedasundet. På blått hav, gjerne i litt sur nordavind.

Du ser Vibrandsøy med sin grønne og nesten uberørte prakt, Nordsjøhallen og industrien på Aibel. Gamle trehus og nye leiligheter på by-øyene. Alt i ett og samme bilde. Gammelt møter nytt. Mangfold og kontraster. Det er vakkert med Haugesund.

Mye annet er også vakkert.

Lørdagsmarkedet i byparken for eksempel.
Og middagslukten på Havnaberg

Barnebein som vasser i vannspeilet på biblioteksparken.
Mottaksskolen sitt friminutt i Grytå.

Graffitikunsten i undergangen til Lotheparken.
Slitne joggesko som tråkker over walk of fame steinene i Haraldsgata på vei mot ly under Risøybroa.

Skarp høstluft i byheiene
Idrettsplassen på Udland en søndag formiddag

Når fru Olsen kjøper hjemmestrikka raggsokker av en fattig tilreisende rumener i Haraldsgata
Flere tusen mennesker i Pride parade.

Alle de frivillige initiativene og ildsjelene

Livet på Rute 201 en helt vanlig mandagsmorgen
Lyden av en trompet fra åpent vindu på bydelshuset på Bleikemyr på en lørdags formiddag.

Listen er ikke uttømmende. Og den er også helt avhengig av øye som ser.
Haugesund er vakker. Men alle vet at den også har vonde sider ved seg.

Et økende antall unger vokser opp i lavinntektsfamilier og i et betydelig levekårsstress. Et stress som påvirker mulighetene for å oppleve trivsel og mestring på skolen, og som begrenser deres mulighet til å delta i lek, idrett og aktiviteter på fritida.

I arbeidslivet er det altfor mange som står med lua i neven. Som strever i dårlig betalte jobber, i små deltidsstillinger eller som står helt uten arbeid.

Haugesund har også mer av det som mange beskriver som regionssenterutfordringer med mer rusproblematikk, psykiatri – og alt det som det fører mer seg for både de det gjelder, for pårørende og for samfunnet.

Disse problemstillingene bidrar til å øke og forsterke forskjellene mellom folk. Forskjeller som kanskje har forandret seg med tidens tann, men som fortsatt er der. Og som fortjener politisk prioritet.

En annen utfordring er klima og naturkrisen. I vår gjorde bystyret følgende vedtak. «Bystyret i Haugesund erkjenner at vi har en klima og naturkrise og forplikter seg med dette til en ekstraordinær innsats for klima, miljø og naturmangfold. Dette skal komme til syne i form av ambisiøse, seriøse og konkrete mål og tiltak, blant annet i rulleringen av klima og energiplanen»

Et vakkert vedtak om du spør oss i SV. Det som ikke er vakkert er at flere av partiene erkjenner krise, samtidig som de holder fast ved å bygge ut 28 meter brede firefeltsveier, legge til rette for mer vekst på Raglamyr, ta imot flere cruiseturister for å styrke handelen i sentrum eller legge det lille vi har av matjord på Fagerheim under asfalt.
Det er faktisk ikke å erkjenne klimakrise. Det er å ignorere den.

Skal vi redusere de økende sosiale forskjellene, og stanse de farlige klimaendringene, må vi ta de riktige valgene også her i byen.

Hymnen om framtidas Haugesund krever derfor folkevalgte som tørr å ta kampen for begge deler;
For fellesskap, ikke forskjeller. Framtid, ikke forurensing.

Godt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags