Jacob Walnum's barnehjem og Crux

Av
DEL

LeserbrevDen 1 februar inviterte TV Haugaland på frokost fra Solheim ved Kopervik. Sammen med to representanter fra Crux serverer frokostverten fra TVH en «rett i koppen» gjennomgang av barnevernsinstitusjonens snart hundreårige historie. Frokostverten virker nærmest lettet over utsikten til naturskjønne omgivelser, og uttrykker at her nok kun det beste vært godt nok. Det er veldig mulig, men det var i tilfellet ikke gjort med barna som skulle bebo eiendommen i tankene. Jacob Walnum's barnehjem i Kopervik åpnet i november 1921 av Foreningen til bekjempelse av omstreifervæsenet, hvis eneste oppgave var å utslette taterkulturen, og staten formelig kastet penger etter dem. Opprettelse av hjemmet skjedde antakelig fordi en eller annen tertefin rederfru Larsen fra Kopervik hadde fått styreplass i «omstreifervæsenet». Hun mente det var på høy tid noe ble gjort i hennes lokalområde. Eiendommen med villa i sveitserstil og uthus, ble kjøpt fra en John Hop, og omgjort til «optagelseshjem» utelukkende for taterbarn. Filosofien var at ved å fjerne barna fra kulturen, kunne man gjøre gode arbeidere av dem, og de kunne fungere ellers i samfunnet. Barna ble hentet med makt, uten annen grunn enn at de var av taterfolket. Omstreifervæsenet, som i 1935 byttet navn til Norsk misjon blant hjemløse var rett og slett de første omsorgsprofitørene. De slettet barnets navn og opprettet ny identitet for å hindre familien å finne dem igjen. Tanken var å få ungene ut i fosterhjem eller bortadopterte, men det var ikke alltid tilfellet. Og vakre omgivelser til tross; Jacob Walnum's barnehjem i Kopervik var helvete på jord for ungene som ble plassert der. For det representantene fra Crux unnlot å fortelle, er grusomhetene barna ble utsatt for. Heine Vestvik avledet ved å skylde på en villet politikk fra myndighetene, noe som er sjokkerende nok i seg selv. For det er ikke politiske virkemidler som pisker barn til blods for så å bade dem i kaldt saltvann. Det var ikke politiske føringer som stengte små barn inne i små, kalde kott, uten lys og uten tilgang til mat og drikke. Barn døde av neglekt i misjonens varetekt. Storsamfunnet brydde seg ikke, naboer av barnehjemmene lot det skje uten å gripe inn. Mot slutten av 1940 årene var et døgns kostpris pr. barn i institusjon rundt kr 20 i Sverige. I Norge var prisen pr. barn ca. 15 kr. Ved misjonens barneinstitusjoner var stk. prisen lavere, så lave som mulig egentlig. Ved Jacob Walnum's barnehjem i Kopervik utmerket de seg ved å presse døgnprisen ned til mellom 2,50 og 3 kr. Historiene fra Solheim er grusomme, og de er en del av det juridiske og moralske ansvaret Crux har overfor norske tatere. Det hjelper fint lite å gi en offentlig unnskyldning, når det er åpenbart at representantene for Crux ikke aner hva de beklager. Hvis Vestviks holdning er at «taterne har på en måte lidd under denne politikken», bør han overveie å la andre føre ordet. For det ligger vel i kortene at Crux står foran 100 års markering for barnehjemmet i Kopervik i 2021. Da kan ikke historien lenger underslås, da må den fortelles i sin helhet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags