Ka é hands?

Av
DEL

LeserbrevHar vi kommet til et punkt hvor hands eller ikke hands er en tapt sak? Med Champions league-finalen i friskt minne (NB! med Liverpool som verdig vinner mot Tottenham) er det all grunn til å stille spørsmålet. Nå har tydeligvis dommerstanden i verden selv gitt opp. I fotball-VM for damer i sommer skal et nytt regelverk for første gang settes i i live i en turnering. Det skal ALLTID blåses for hands dersom ballen treffer hånd eller arm. Det blir nok mye terping på diverse treningsfelt i verden framover for å skyte eller tuppe  ballen bevisst opp i stakkars arme motspillere! Da kan det være en passende anledning til å dra fram et kåseri om hands jeg skrev i Karmsund Avis for noen år siden. Kåseriet følger under her:

KA É HANDS?    

Så har det skjedd igjen. Nemlig opphetet handsdiskusjon. Denne gang var det vår egen Svein Oddvar Moen som havnet i skytset etter å ha blåst for straffespark til Rosenborg mot Stabæk for hands. Straffesparket fikk Mini til å sprette opp av TV 2 stolen for å demonstrere hva som er hands og hva som ikke er det. Uke etter uke i kamp etter kamp hyles det på hands på fotballbanen og fra tribunen. Ofte gir dommeren etter og blåser for hands, og ofte skjer det helt meningsløst. For ka e hands? «Det e ikkje hands midt i neven». Slik kunne en kvikk dommerreplikk fra Geir Charles Grindheim før i tiden stagge ethvert rop om hands fra spillerne. I dagens fotball skal det nok mer til for å legge ballen død i handsdiskusjoner.

La oss ta opp handshansken. Jeg husker veldig godt da nevnte Geir Charles Grindheim på et journalistkurs på 1980-tallet prediket om emnet hands. Han gjorde det så enkelt som mulig. «Hands e nåke eg blåse bare ein gong i året», sa han. Budskapet var at å lete etter hands bare er å lete etter problemer. Da fotballfolkets rop om hands har eskalert noe voldsomt i de siste årene, er tiden nå overmoden for å ta grep.

Nesten aldri Guds hånd

Handsens tvilsomme historie skriver seg nok helt tilbake til 1848 hvor sporten FOTBALL ble oppfunnet i Cambridge. Jeg undres om herrene med snurrebart og flosshatt som lagde reglene ville vært fornøyd med tilstandene i dag.

Verdens mest berømte hands må sies å være under kampen England – Argentina i VM 1986. Da tok Diego Maradona i bruk Guds hånd for å senke engelskmennene. Maradona følte seg slett ikke som noen angrende synder. Angret gjorde imidlertid Thierry Henry da han vippet ballen med hånda i forkant av en scoring mot Irland. Scoringen førte til at Frankrike gikk til VM 2010. Begge disse tilfellene var det imidlertid utvilsomt bevisst handling fra gjerningsmannen. Det er det sannelig ikke ofte. I farten kan jeg bare komme på ett relativt ferskt eksempel. Det er fra åttendedelsfinalen i CL mellom Chelsea og PSG, hvor en PSG-spiller i drømme må ha trodd at han befant seg ved volleyballnettet.

Selv om sporten heter fotball, er det vitterlig tillatt å bruke magen, ryggen, brystkassen og for ikke å snakke om hodet. Folks hysteri begynner da hender og armer er involvert. Men også i overskuelig framtid vil majoriteten av fotballspillere ha to armer og to hender på kroppen. De kommer ikke til å bli lagt igjen i garderoben før kampen. Grenser for hva som er hands bør flyttes radikalt.

«Det e ikkje hands midt i neven» bør bli en virkelighet. Rekk opp ei hånd alle som er enige!       

Alf Henden

Fotballentusiast

Haugesund

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags