Kinofellesskapet

Av
DEL

Leserbrev«Har du hørt om Soria Moria slott?» spør Askeladden. Folk har alltid delt historier. Enhver kultur har sine fortellinger, sine foretrukne former for formidling. Vi nordmenn velger oftere kino enn noe annet, når vi skal dele kulturopplevelser utenfor hjemmet. Vi elsker å bli skremt, berørt, overrasket, utfordret og underholdt i mørket, sammen med kjente og ukjente. Å se film på kino kan være en dypt personlig erfaring, men også en samlende kollektiv opplevelse.

Dette fellesskapet opplever publikum i kinosalene våre hver eneste dag. Når lyset søndag kveld slukkes i et fullsatt Edda 1, og Askeladden – i Soria Moria slott vises for aller første gang, er det likevel helt spesielt. For oss som er i salen, fordi vi får dele opplevelsen med filmskaperne på rad 6. For kinopublikum rundt om i landet – fordi festivalåpningen for første gang strømmes ut til norske kinoer. For oss i kulissene, fordi det markerer startskuddet til festivalen vi har forberedt så lenge – og for alle med løfterike festivalpass rundt halsen.

Som kinosjef, og som mor, synes jeg det er ekstra fint at en familiefilm blir løftet fram som åpningsfilm av Den norske filmfestivalen. «Norsk barnefilm fortjener høy status» skrev flere kinosjefer i en kronikk for fem år siden. Det mener vi fortsatt.

Jeg opplever også at kinoen har høy status. Som formidler av kunst, kultur, underholdning og meningsuttrykk. Som aktør i kultur-, nærings- og samfunnsliv. Som et sted å koble av og ha fri tid. Som arena for sosiale opplevelser. Selv om vi oftere ser film på mindre skjermer, er de fleste av oss fortsatt enige om at kinosalen er det beste rommet å oppleve film i.

Vi kinofolk jobber hver eneste dag for å gjøre kinoen fortjent til den statusen. At totalopplevelsen – fra du ser en trailer på mobilen og løser billett, til du forlater kinobygget – er bedre enn bra. At kvaliteten på lyd og bilde, komfort og service er upåklagelig, at snacksen knaser ferskt og toalettene er tiltalende. På Edda kino snakker vi mye om Ren kinoglede – bokstavelig talt med feiebrett og løvblåsere til å suge popkorn mellom stolradene, men også i overført betydning. Målet er at ingenting skal forstyrre magien på kinolerretet.

Dette målet gjelder alle dager, året rundt. Jeg innrømmer likevel at Den norske filmfestivalen skjerper oss. Fordi vi aldri har så mange publikummere i salene våre. Fordi festivalen samler kompetente bransjefolk og ihuga kinogjengere som er kresne og bevisste. Og fordi vi vil at festivalen skal oppleves som den hyllesten til filmen og filmkunsten den har vært i 47 år. Og da, når alt skjer på en gang og flere små «kriser» enn vanlig må løses, blir det særlig tydelig hvor takknemlig jobben vår er. For folk som kommer på kino, og på festival, er positivt innstilt.

Å dele erfaringer, lufte ideer og bli utfordret er en uvurderlig del av festivalopplevelsen for mange av oss. Med takhøyde for ærlige diskusjoner kan festivalen være et sted som skjerper oss og styrker fellesskap også utenfor kinosalen.

Med initiativet «Tilsammans», oppfordrer Den norske filmfestivalen flere til å ta med seg noen de ikke kjenner så godt på festival. Festivalen har i flere år jobbet målrettet for å åpne opp for lokalt publikum; ikke bare de ihuga som setter av en hel uke til å se film, men også dem som ønsker en smakebit og kanskje kjøper én billett.

Likevel hører jeg fortsatt folk spørre om ikke filmfestivalen primært er for bransjen? Da tenker jeg at det ikke kunne vært mer feil. Den norske filmfestivalen er en begivenhet for alle filmelskere – profesjonelle som publikum. Og den filmfaglige delen av festivalen arrangeres nettopp for at en samlet bransje skal kunne gjøre en bedre jobb for å dele film med publikum året gjennom.

I år har vi altså som mål å utvide festivalfellesskapet. Og noe av det beste med å ha vært både på kino og festival er jo å dele med andre det som er verd å dele. Forresten, har du sett den fine filmen om han derre Tønes?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags