Kraftskatt på avveie?

Av
DEL

LeserbrevI et leserinnlegg i Haugesunds Avis om mulige endringer i skattesystemet for fornybar skatt skriver Høyres stortingsrepresentanter i næringskomiteen Liv Kari Eskeland og Tom-Christer Nilsen at et viktig mål med et revidert kraftskattesystem vil være at «lønnsame grøne investeringar i norsk vasskraft må stimulerast, ikkje stoppast». Her er det vanskelig å være uenig med stortingsrepresentantene. En viktig grunn til at NOU-utvalget ble nedsatt var at samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer i klimavennlig kraftproduksjon ikke ble igangsatt.

Sanderudutvalgets anbefalinger slo ned som en bombe i Distrikts-Norge. Senterpartiets Marit Arnstad kalte det for «sentralisering av verste sort». Selv om utvalgets anbefalinger isolert sett ville ført til en økning i skatteinntekter til staten på bekostning av kommunene var ikke fordeling av skatteinntekter en del av mandatet til utvalget. Eskeland og Nilsen har rett når de skriver at det ikke er noen ting i rapporten som hindrer at kraftinntektene til fylker og kommuner opprettholdes, noe som også Finansministeren presiserte.

Dessverre har diskusjonen om fordeling av skatteinntekter mellom stat og kommune klart å ta oppmerksomheten vekk fra den viktigste årsaken til at samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer i klimavennlig kraftproduksjon ikke gjennomføres, nemlig grunnrenteskatten. I teorien skal ikke denne formen for særskatt stoppe lønnsomme investeringer, men på grunn av en underdimensjonering av friinntektsrenten så gjør den det i praksis. Energi Norge uttalte at utvalget legger til grunn «skrivebordsteori basert på en virkelighet som ikke eksisterer.» og fikk støtte fra økonomiprofessorer ved UiS i en kronikk i Dagens Næringsliv. Flere av innspillene NOU-utvalget fikk under deres arbeid forteller den samme historien.

Løsningen på problemet er enkel, men krever en vilje til å finne en bedre dimensjonering av friinntekten enn tilfellet er i dag. Friinntektsrenten må reflektere bruk av realistiske investeringsmodeller, ikke teoretiske skrivebordsmodeller. Fordelen er at lønnsomme investeringer i klimavennlig kraftproduksjon da har større sjanse for å bli gjennomført.

I begynnelsen av neste måned kommer utredningen om havbruksskatten. Det er på forhånd varslet at den vil være basert på vannkraftmodellen. Politikerne bør være varsomme med å innføre denne modellen i andre næringer når det er god grunn til å tro at den hindrer lønnsomme investeringer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags