Kreftfri, men ikke frisk

Av
DEL

MeningerFor minst én av tre kreft- pasienter har behandlingen en høy pris: De får senskader.

Tysvær-kvinnen Helga Milje (53) ble rammet av brystkreft en vinterdag i 2013. I løpet av de neste månedene gikk hun gjennom både operasjon, seks behandlinger med cellegift og strålebehandling på Haukeland universitetssykehus. Oktober samme år fikk Helga imidlertid beskjeden hun hadde håpet på – hun var kreftfri. Nå gledet hun seg til å fortsette livet hun hadde før sykdommen.

Det ble ikke helt sånn. I dag, over fem år seinere, har hun store nerveskader, kan ikke bevege armen skikkelig og har sterke smerter arm og skuldre.

Den tidligere bonden og ridelæreren er i dag uføretrygdet. Fellesbetegnelsen på dette er senskader, noen hun ikke forberedt på.

Nesten 33.000 personer får kreft i Norge hvert år, og den kreftbehandlingen vi kan tilby i dag redder og forlenger livet til flere enn noen gang tidligere.

Det er jeg stolt og glad over å kunne si. Baksiden er at mange typer kreftbehandling fortsatt medfører risiko for å utvikle senskader. De er ofte smertefulle og hemmende, og mange får problemer med å innfri egne og andres forventninger.

Det gjør ofte situasjonen vanskelig også for familie, venner og arbeidsgivere.

Senskader er helseproblemer som oppstår eller varer mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men kan også oppstå flere år etter. Vanlige skader er kronisk utmattelse og nerveskader, nedsatt hukommelse og oppmerksomhet, hetetokter og psykiske reaksjoner. Mange får også hjerteproblemer og store hevelser i armene. Noen må leve med senskader resten av livet. For veldig mange begrenser senskadene livskvaliteten, muligheten til å arbeide og opprettholde et sosialt liv.

Bare det å innse at alle kreftene sannsynligvis ikke kommer tilbake, og at man må finne seg en ny normal, kan være tøft. Du er ikke lenger den du var. Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft står for døren. I år har vi som mål å samle inn penger til forskning for at færre skal få senskader og flere skal få et godt liv etter kreftsykdommen.

Over en kvart million nordmenn lever med eller etter kreft, men å overleve er ikke det samme som å leve. Det er Helga et eksempel på. Hun har måttet lære seg å være Helga på en ny måte. Både som samboer, mor og venn. Og hun har innfunnet seg med at hun neppe blir den hun var. Etter som flere overlever kreft, vil også sen-skader ramme flere i årene som kommer. Vi må finne svar på hvorfor noen får senskader av en type behandling, og andre ikke. Vi vet at mer forskning vil føre til at færre får langvarige skader av kreftbehandlingen sin. Et reddet liv skal også eves. Derfor er årets aksjon og formål så viktig.

Krafttak mot kreft:

• 90 nordmenn får kreft hver dag – over 32.800 hvert år. Nesten 11.000 dør. Men det største tallet uteblir ofte: 263.000 lever med eller etter kreft.

• Minst én av tre lever med senskader av varierende grad. Senskader er helseproblemer som varer i mer enn ett år etter avsluttet behandling, eller som opptrer ett år eller mer etter avsluttet behandling.

• Krafttak mot kreft er Kreftforeningens faste årlige bøsseaksjon i uke 10 og 11.

• I årets aksjon samler vi inn penger til forskning for at færre skal få senskader og at flere skal få et godt liv etter kreftsyk-dommen.

• www.krafttakmotkreft.no

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags