Én innbygger mer i Haugesund

I fjor ble vi én innbygger mer i Haugesund. Så lavt har det ikke vært siden 1987.

DEL

MeningerDet kan se ut til at veksten har stoppet opp. Ikke bare stopp, men bråstopp. Skolefremskrivningene er nedjustert, og ledige barnehageplasser hoper seg opp i hundretalls. Er det streng innvandring, oljeprisen eller lokalpolitikk som er årsaken?

SSB sin statistikk som går tilbake til 1951 viser at befolkningsveksten i 2017 er rekordlav i nyere tid. Vi var bekymret under oljekrisen i 2001, da tallet viste 133 nye innbyggere og ABB hadde to år tørke etter ferdigstillelse av Troll C. Veksten doblet seg allerede året etter, og få år senere, i 2008, kom rekordåret med 709 nye innbyggere. Sist vi var på 2017 nivå var i 1987, tiden veksten startet etter 20 år uten nevneverdig boligbygging. Forskjellen var at i årene før 1987, med ordfører Edvard Ringen, var det høy boligbyggetakt med utbygging på Bleikemyr og Austrheim. Så lenge boligutbyggingen fortsatt bremses vil stagnering i befolkningsvekst kunne bli langvarig.

2015 viste 413 flere innbyggere, 215 i 2016, og nå er vi nede på én innbygger mer.

Vi kan peke på flere grunner til at folkeveksten har stoppet. Det har vært krevende i oljebransjen og det er fortsatt krevende i den maritime bransjen. Den maritime næringen omsatte for 15,2 milliarder kroner i Haugesund med 5577 ansatte. Totalt 40,3 milliarder mellom Bokn og Bjørnen. I 2014 var tallet 55 milliard. Eidesvik har mistet en fjerdedel av inntektene sine på tre år. Det merkes. Aibel har hatt noen tunge år med omstilling, men har vunnet tilbake konkurransekraften. 2016 møtte oljekrisen bunn, og vi ser nå entusiasme, nye kontrakter, vekst og nesten 10% økning i antall sysselsatte fra 2016 til 2017 alene. Aktiviteten svinger med oljeprisen, men selv i 2001 med oljekrise og oljepris på 10 dollar fatet hadde vi større vekst enn i 2017.

Kan strengere innvandring være grunnen til at veksten har stoppet? En blanding av strengere innvandring og høy arbeidsledighet gjør at vi mister noen nye innbyggere i regionen. Men selv om arbeidsinnvandringen går noe ned, ser vi at innvandring fra land i Midtøsten har økt de siste årene, og at flere asiatiske land øker. Likevel går samlet innvandring noe ned, men ikke i stor nok grad til å forsvare den negative befolkningsutviklingen.

Har Haugesundregionen de siste årene blitt mindre attraktiv? Konjunkturbarometeret til SR-bank viser at entusiasmen er på vei opp. Tallene fra NAV viser at ledigheten er på vei ned. Maritim Rapport viser vekst og økt sysselsetting. Nok en oljekrise viser at regionen er svært oljeavhengig. Har vi gjort for lite for å få flere ben å stå på, eller har det kontinuerlige presset fra politisk hold avtatt etter valget i 2015?

Kjenner radikale innovasjonsmiljøer til regionen vår og hva vi har å tilby? Kunne vi utnyttet kompetansen som finnes i regionen på en bedre måte? Kjemper vi sammen som en region mot Stavanger, Bergen, Oslo og London, eller kriger vi om folkene og arbeidsplassene i nabokommunene?

Det er en villet politikk fra det politiske flertallet i Haugesund å stoppe boligutbyggingen i Skåredalen og Fagerheim som vanskeliggjør boligdrømmen i Haugesund. Med leilighet eller eksisterende bolighus som eneste alternativ skyves potensielle nye innbyggere bort fra kommunen. Det er frustrerende å se en region som bremser uten å sitte i posisjon til å gjøre tiltakene som er nødvendig. Vi må jobbe aktivt for å få radikale innovasjonsmiljøer til regionen, forenkle, fornye og forbedre kommunale prosesser som gjør det enklere å bygge by, tilgjengeliggjøre alle typer bolig og skape et attraktivt og spennende kultur- og arbeidsmiljø.

Harald Larssen Lønning

Gruppeleder Haugesund Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags