Nærpolitireformen – bedre enn sitt rykte?

Nærhet: Skribenten etterlyser mer oppmerksomhet rundt positive sider ved politireformen. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Nærhet: Skribenten etterlyser mer oppmerksomhet rundt positive sider ved politireformen. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Av
DEL

LeserbrevVenstre vil endre offentlig sektor i takt med samfunnsutviklingen. Ellers klarer vi ikke levere tidsriktige løsninger til befolkningen. Terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya var bakteppet for en helt nødvendig reform av norsk politi. Gjørv-rapporten avdekket klare mangler i beredskapen, blant annet ved politiets operasjonssentraler. Angrepet på en moske i Bærum denne helgen kan være motivert av det samme. Denne gangen virket politiet betydelig bedre forberedt.

Reformen ble vedtatt med stort flertall av Stortinget 10.6.15. Det er viktig at omfattende endringer har et bredt flertall bak seg og det var derfor gledelig at også Arbeiderpartiet stilte seg bak. Mer skuffende at det nå virker som de trekker seg. Senterpartiet stemte imot. Det er en ærlig sak, men bekrefter partiets motstand mot endringer og reform.

Nærpolitireformen vil bli tema i kommunevalgkampen. Tema skal diskuteres i Arendals-uka. Der tar man utgangspunkt i påstanden om at vi har fått et fjernere politi med Nærpolitireformen. Ja, alt har ikke lykkes med reformen og det gjenstår fortsatt en del arbeid. Men jeg ønsker å nyansere bildet. Det har skjedd vesentlige forbedringer og vi er på rett vei.

Sør-Vest politidistrikt (herunder Haugaland og Sunnhordland) har lyktes med tiltak som har gitt oss et kvalitativt bedre politi – nærmere folk. Endring i struktur har vært et virkemiddel og ikke et mål i seg selv. En bygning uten innhold gir ikke trygghet. Men det gjør patruljerende politi. Vi har vekslet inn bygninger i politifolk og politibiler. Det øker tryggheten og gjør at politiet er tilgjengelig når folk trenger det mest.

Vårt politidistrikt reduserte fra 27 til 19 politilokasjoner totalt. Ingen dramatisk reduksjon, men nødvendig for å samle fagkompetanse og ressurser. Nord for Boknafjorden ble kontorene på Fitjar, Sveio, Tysvær, Etne og Suldal erstattet med politikontakter. En ordning for alle kommunene, men spesielt viktig der lensmannskontorer ble lagt ned.

Politikontaktene er uniformert og disponerer egen politibil. De har regelmessig oppmøte på rådhuset, til faste tidspunkter. Politikontaktene patruljerer nærområdet etter kommunens egne ønsker. Dette er en smartere utnyttelse av ressursene og etter Venstre sin mening gir det bedre nærpoliti.

Senterpartiet kritiserer nedleggelsen av lensmannskontorer. Det må de selvfølgelig få lov å gjøre, men jeg savner at sentrale tillitsvalgte i Senterpartiet også sier noe om hva som er kommet i stedet – nemlig politikontaktene – og at de mange steder fungerer som en svært god erstatning.

Politimesteren i Sørvest har signert forpliktende avtaler med alle ordførerne i distriktet. Avtalene omhandler tjenestetilbudet og har fokus på forebyggende arbeid, politikontakter, politiråd og SLT-arbeid. Alle kommunene fikk anledning til å evaluere samarbeidet og revidere avtalene nå i vår. Flere kommuner supplerte da avtalene med et formalisert beredskapssamarbeid ved alvorlige hendelser. Slike tiltak bringer politiet nærmere kommunen og gir ordførerne anledning til å ta egne initiativ.

Reformen gir føringer for at forebyggende arbeid skal være politiets primærstrategi. Alle tjenesteenhetene i vårt politidistrikt har nå egne forebyggende avsnitt. Haugesund politistasjon har et av de mest velfungerende. I tillegg er det etablert en felles enhet som har fagansvaret for politikontaktene, politiråd, radikalisering, mangfold, ungdomskriminalitet og vold i nære relasjoner.

Denne fellesenheten har også fått ansvaret for politiets nettpatrulje. Overvåking av nettet gir politiet mulighet til å drive nærpoliti på avstand. Avslører man overgripere på nett kan de tas på fersk gjerning gjennom samarbeidet med den lokale patruljen.

Politiets tillit i befolkningen handler også om nærhet – om enn i overført betydning. Vårt politi har et fortrolig forhold til innbyggerne. Det må vi ta vare på. Oppslutningen om politiets rolle som sivilt maktorgan er viktig. Da må vi være i stand til å levere kvalitet på prioriterte kriminalitetsområder som eksempelvis vold og overgrep mot barn og arbeidslivskriminalitet. Derfor handler denne reformen også om å etablere flere spesialistområder innen etterforskning.

Den sivile og forvaltningsmessige oppgaveporteføljen er også viktig for politiets tillit i befolkningen. Sivile oppgaver gir en større bredde mot publikum. Nedlegging av passkontorer er brukt som argument for at politiet fjerner seg fra publikum. Men også her må vi også finne den rette balansen mellom kvalitet, brukervennlighet og sikkerhet.

Pass er et verdipapir som kan misbrukes av kriminelle. Derfor er det etablert helt nye rutiner for utstedelse. Men vi har altså fortsatt tre gjenværende passkontorer nord for Boknafjorden (Haugesund, Leirvik og Ølen). Og vi er fortsatt godt innenfor kravet om en kjøretidsradius på 45 minutter for 90 prosent av befolkningen. Den viktigste jobben gjør du faktisk ved å booke time på nett.

Gamle Haugaland og Sunnhordland politidistrikt består nå av tre såkalte geografiske driftsenheter med et koordinerende ansvar. Administrasjonsstedene er lagt til Haugesund, Leirvik og Sauda. Denne strukturen er blant de mest desentraliserte i landet og gir både befolkning og kommuner nærhet til strategisk ledelse. Og Haugesund politistasjon er fortsatt et lokomotiv, selv om politimesteren har flyttet til Stavanger.

Vi er ikke i mål med Nærpolitireformen. Men vi skal klare å komme dit. Det vil sikkert ta noe tid, men i mellomtiden kan vi glede oss over at reformen er bedre enn sitt rykte. Trygghet og sikkerhet for innbyggerne er en grunnleggende liberal verdi. Derfor kan du trygt stemme Venstre ved årets valg. Vi skal gjøre vårt for å realisere de gode intensjonene i Nærpolitireformen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags