Nestenkjærlighet

Av
DEL

LeserbrevLørdagen etter at Haugesund feiret sin første Pride leste jeg om tidligere KrF-ordfører Oddvar Hauglands bekymring for partiets utvikling. Knut Arild Hareides deltakelse i Oslo Pride for to år siden samt at Geir Jørgen Bekkevold viet et lesbisk par ble brukt som eksempler på piler som peker i feil retning. På at partiet beveger seg bort fra å være et verdiparti og familieparti. Er det ikke bare fint om et familieparti inkluderer ulike typer familier?

For ulike typer familier og kjærlighet finnes, uavhengig av tro og synspunkter. Og det er vanlig. Hvorfor kalle noe så vanlig unaturlig, som en jo gjør ved å definere den «klassiske kjernefamilien» (mor, far, barn) som det naturlige?

Haugland skriver: «KrF, og me alle, må i kjærleik ta vare på medmenneskje som slit. Det er likevel ikkje det same som å bryta ned den naturlege kjernefamilien som samfunnet sin hjørnestein». Hvorfor så redd for at det bryter ned «kjernefamilien» om homofile par gifter seg? Heterofile par gifter seg ikke mindre eller får færre barn av den grunn. Mer sannsynlig er det at noen av de medmenneskene som sliter med usikkerhet rundt egen legning kan bli enda mer usikre av å lese slikt.

«Preaching to the choir» her kanskje. Men siden mange i etterkant av den ovennevnte vielsen har meldt seg ut av partiet kan det virke som flere kjenner toleransen tære på.

Å kalle veldig mange menneskers identitet og følelser unaturlige er bare ugreit, selv om ulike synspunkt er bra. Utfordring skaper utvikling – meningsmangfold og rom for diskusjon innenfor samme parti vil jeg si er det motsatte av både trangt og «tannlaust».

Haugland spør; quo vadis/hvor går veien? Bort fra status quo.

Tina Totland Jenssen

Student

Bergen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags