Ny atomopprusting i Europa?

Av
DEL

LeserbrevPå et valgmøte lørdag varslet president Trump at han vil trekke USA fra den såkalte INF-avtalen som forbyr utplassering av mellomdistanseraketter i Europa. Avtalen ble inngått mellom Reagan og Gorbatsjov i 1987 og innledet slutten på den kalde krigen. Over 3000 raketter med atomstridshoder ble fjernet fra europeisk jord. Vil Trumps beslutning føre til ny utplassering av atomvåpen i Europa? Vil det føre til et press på Norge om å akseptere lagring av atomvåpen?

Avtalen forbyr lagring på landjorda. Det er åpenbart at lagring av slike våpen er mer aktuelt for Russland som faktisk har landjord i Europa, enn for USA. Men det er lite tvil om at INF-avtalen er blitt undergravd av Russland gjennom utvikling av nye atomvåpen med nettopp den begrensede rekkevidden som INF-avtalen forbyr. Men når USA nå varsler at de vil vrake avtalen får Russland frie hender til å utplassere raketter. Trump ønsker nå å utvikle egne mellomdistanseraketter. Det betyr et økt press på utplassering av atomvåpen i Europa. Det er ikke urimelig at presset også vil komme mot Norge.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide beklager om INF-avtalen nå opphører, men legger skylden på Russland. Fra europeiske ledere har fokuset vært tydelig mot president Trump. EUs ledere har krevd større åpenhet fra Russland med tanke på deres opprusting, men tar avstand fra at Trump vraker avtalen som har holdt Europa atomvåpenfritt i 30 år. President Macron ringte Trump på søndag og oppfordret han intenst til å forhandle framfor å vrake INF-avtalen. Oliver Meier fra det tyske instituttet for internasjonale og sikkerhetspolitiske saker, sier ifølge The Guardian at «Trumps plutselige beslutning om å avslutte INF-avtalen setter Tyskland i en vanskelig situasjon. De fleste mener at Russland er ansvarlig for INF-krisen men vi skjønner ikke hva Trump håper å oppnå ved å vrake avtalen». På samme måte som under de store stridighetene om NATOs såkalte dobbeltvedtak om utplassering av mellomdistanseraketter på 80-tallet – før INF-avtalen – vil Tyskland bli et framtidig bombemål om Trump vil utplassere raketter der.

Dette viser også svakheten ved bilaterale avtaler mellom land. Trump kan uten videre bestemme seg for å trekke USA fra avtalen. Han valgte også å trekke USA fra Parisavtalen som er en multilateral avtale. Det var alvorlig nok, men avtalen består likevel. Det betyr at det er viktigere enn noensinne å støtte multilaterale avtaler, slik som FNs atomvåpenforbud – den første avtalen om nedrustning fra FN på 21 år.

Nei til atomvåpen er dypt bekymra for at vrakingen av INF-avtalen vil bety ytterligere opprusting og at atomvåpen igjen utplasseres i Europa. Det vil ikke øke sikkerheten, men kun øke spenningen og faren for at Europa blir en atomslagmark. Den norske regjering må være tindrende klare i sin beskjed til Trump om ikke å vrake INF-avtalen!

Lars Egeland

Nestleder i Nei til atomvåpen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags