Ny hovedvei på Karmøy

ÅKREHAMN: – I vår kommune må vi fremover være klar over muligheter og trusler som møter oss vedr. utviklingen, og det er på tide at vi tenker vel så mye på menneskene som bor her som på hubro, åkerrikse, vipe og kystlynghei, skriver Helge Thorheim.

ÅKREHAMN: – I vår kommune må vi fremover være klar over muligheter og trusler som møter oss vedr. utviklingen, og det er på tide at vi tenker vel så mye på menneskene som bor her som på hubro, åkerrikse, vipe og kystlynghei, skriver Helge Thorheim. Foto:

Av
DEL

MeningerEn tidsmessig hovedvei i Karmøy er nå sterkt påkrevet, dersom vi ønsker at Karmøy, med sine flotte kvaliteter, skal kunne være interessant å etablere seg i og bosette seg i for fremtiden.

Går vi litt historisk tilbake, så har vi sett at Rogaland veikontor arbeidet med store planer for å fornye det gamle og utdaterte veinettet på Karmøy på 70-tallet slik at tilgjengeligheten og trafikkeffektiviteten skulle bli bedre og ta Karmøy inn i de neste 100 år, minst. Den nye veilinjen ble fastlagt i Generalplan 1976.

På samme måte som i dag, var det delte oppfatninger på Karmøy om det var en god ide med en ny vei, og bølgene i media var sterke den gangen også. Fra avisutklipp fra Haugesunds Avis fra den tiden sier Karmøy Næringsråd: «Riksveg 14 må bli Europaveg». På den tiden var Riksvei 14 en del av kyststamveinettet og en statlig vei. Det er her også interessant å sitere en del av kommentarene fra Karmøy Næringsråd fra den tid:

«….I årene framover vil næringslivet i Bergen og noe senere på andre steder nordover vestlandskysten, bli stadig viktigere brukere av varer og tjenester. Skal etablerte bedrifter bl.a. i vår region kunne hevde seg i konkurransen, er en av forutsetningene at svake kommunikasjoner ikke virker hemmende. Dette gjelder både for bedrifter som allerede er engasjert som for de som målbevisst arbeider for oppdrag. Ordføreren har sluttet seg helt til de synspunktene som fremkommer i Karmøy Næringsråds henvendelse.»

I januar 1981 ble det lagt frem planhefte for veiparsellen Ferkingstad Øst – Veamyr, nesten det samme som dagens Åkra Sør – Veakrossen. I ettertid vet vi hvordan det gikk med dette veiprosjektet som var så godt som ferdig planlagt.

Motstanderne mot en moderne vei arbeidet iherdig imot ny vei og det ble ikke noe av. Karmøy gikk dermed glipp av en moderne vei, som den gang ville blitt bygget uten bompenger, og uten å plage befolkningen med ytterligere veiskatt.

Etter at Karmøy i flere omganger satte foten ned for ny hovedveg, flyttet Samferdselssjefen blikket litt innover i landet for å blinke ut ny trase for kyststamveien, det som i dag er Europavei, kjent som E39.

Det er sikkert ingen ulempe for Karmøy å ikke være vertskap for hovedtrafikken som går nord-sør på kyststamvegen, men likevel er det et stort tankekors at det er så stor motstand mot å legge til rette for å utvikle vår egen kommune for å være i posisjon som en attraktiv kommune når kyststamvegen opprustes ytterligere.

Den nye situasjonen vi fikk da ferjeforbindelsen fra Sørfylket til Nordfylket i Rogaland ble etablert mellom Rennesøy og Bokn, var at både Bokn og Tysvær kommuner var proaktive og tilrettela for det de så ville komme, nemlig Rogfast, et fremtidsprosjekt som noen trodde på, mens mange syntes det var en utopi. Nå bygges Rogfast.

Når Rogfast står ferdig omtrent på midten av 20-tallet, vil vi få et mye større felles bo- og arbeidsmarked enn det vi har i dag. Med direkte veiforbindelse mellom nord og sør blir det vesentlig lettere å transportere mennesker og varer. Både Tysvær og Bokn har vært svært flinke til å tilrettelegge for næringsutvikling og bosetting i sine kommuner, nettopp for å møte den nye tiden vi går inn i. Her er nok å nevne Eikeskog næringspark, Gismarvik næringspark, og på Bokn etableres det nå et stort næringsområde med masser fra Rogfast, i tillegg til det de har fra før.

I Karmøy har vi opplevd at vår hovedvei, som frem til 2010 var Riksvei og statens ansvar, ble nedgradert til en fylkesvei, bortsett fra parsellen fra Karmsund bru til flyplasskrysset.

Dette er nå en del av E134, og er det bare på grunn av at veien forbinder flyplassen og vår nye fiskerihavn Husøy. Resten av veien er nå et fylkeskommunalt ansvar, og jeg mener det er en svekkelse i forhold til å la staten ha dette ansvaret.

Det første virkelig store prosjektet i Karmøy når det gjelder Haugalandspakken, nemlig omkjøringsvegen Åkra Sør til Veakrossen, har blitt prioritert på topp både av Statens vegvesen, Karmøy kommune og Rogaland fylkeskommune for over 10 år siden. Jeg skal ikke her gå gjennom historikken videre i denne prosessen i detalj. Jeg kan her vise til det jeg tidligere har skrevet og til kronikken fra ordføreren i siste nummer av Karmøynytt. Det er likevel verdt å merke seg at trasevalget (kommunedelplanen) for prosjektet er blitt bekreftet av departementet to ganger, etter meget omfattende saksbehandling.

Det som virkelig bekymrer meg som aktiv politiker, er at vi nå har flere og flere interessante prosjekter som kan være med på å løfte vår kommune opp i en ny divisjon som blir sterkt utsatt eller torpedert av en liten gruppe mennesker som er svært flinke til å skremme befolkningen og nærmest «idiotforklare» kommunestyrets medlemmer som har stemt mot aktivistenes overbevisning.

I tillegg har noen få kommunestyremedlemmer også lagt seg på denne bølgen sammen med et par kjendiser fra næringslivet.

Fjord Motorpark er også et slikt prosjekt. Dette ble regulert og godkjent i 2008, og stadfestet to ganger av Fylkesmannen i Rogaland etter protester. Fortsatt er ikke spaden satt i jorden her heller etter 11 år.

Veistrekningen Eide til Flyplassveien har vært underplanlegging over lang tid i Statens vegvesen, der de har utredet mange alternative traseer. Her har fylkesmannen for sikkerhetsskyld lagt ned innsigelse mot samtlige trasevalg, og i tillegg har private aktivister også her arrangert private befaringer.

Når Rogfast står ferdig, står nabokommunene våre som ligger øst for oss klare til å ta imot den nye tiden og de har rigget seg for de nye 100 år. Karmøy kommune blir dessverre liggende litt utenfor allfarvei, riktig nok har vi Karmsundbrua og T-forbindelsen som adkomstveier til øydelen av kommunen. Men hva gjør vi for å rigge oss for fremtidsutviklingen?

Den store motstanden vi i dag opplever på store prosjekter i vår kommune gir kommunen et negativt rykte utenfor våre grenser. Vi blir ikke oppfattet som en kommune som «vil noe», og slettes ikke en kommune som vil leve opp til sitt slagord «Kommunen som vil du skal lykkes». Jeg synes vi har et meget godt slagord, og det er bl.a. intensjonen i dette som gjør at jeg ønsker å delta i det politiske liv for å bidra politisk til at mennesker skal lykkes, og at vi skal lykkes sammen som kommune. Og at vi kan være stolte av hva vi har fått til og for det gode næringslivet og grunderskapet vi har.

I vår kommune må vi fremover være klar over muligheter og trusler som møter oss vedr. utviklingen, og det er på tide at vi tenker vel så mye på menneskene som bor her som på hubro, åkerrikse, vipe og kystlynghei.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags