Takk til Ordfører Arne Christian Mohn, som står opp for lokalsykehuset og for pasientene våre.

Som de fleste innbyggerne i Helse Fonna-området vet, eksisterer det to ortopediske avdelinger side om side i Haugesund. Den ene tilhører Helse Fonna og er en del av Haugesund sjukehus. Like over gårdsplassen finner man ytterligere en ortopedisk avdeling tilhørende Revmatismesykehuset (Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus). De to avdelingene har hatt et tett samarbeid og funksjonsfordeling i et halvt århundre. Pasienter med typiske revmatiske lidelser har alltid fått sin behandling ved Revmatismesykehuset, mens pasienter med brudd alltid har fått behandling ved Haugesund sjukehus. Idrettsskader som menisk-, korsbånd- og skulderskader har gått til Haugesund sjukehus, mens håndkirurgi og mye av fotkirurgien har gått til revmatismesykehuset. Protesekirurgi utføres både ved brudd og ved ødelagte ledd pga. leddsykdom, så dermed gjøres dette begge steder.

Den ortopediske avdelingen ved Haugesund sjukehus har på grunn av det tette samarbeidet med revmatismesykehusets ortopeder vært en avansert ortopedisk avdeling, som har kunnet tilby Helse Fonnas befolkning helsetjenester som man ellers ikke ville kunne forvente å finne ved et såpass lite sykehus. Det kan virke rart at man skal ha to ortopediske avdelinger i en så liten by som Haugesund, og en sammenslåing kan i utgangspunktet virke fornuftig. Faglig sett har man imidlertid drevet behandlingen såpass tett at man i praksis kan si at de to enhetene fungerer som en enhet. Man har felles morgenmøter, undervisning, forskning, samarbeid om operasjoner og felles vaktordning. Fordelen med likevel å opprettholde to avdelinger er at pasienter som trenger ortopediske tjenester får et forsterket tilbud uten at det påfører samfunnet økte kostnader. Det nyrenoverte og ombygde Revmatismesykehuset har ikke kostet den norske skattebetaler en eneste krone. Bygget er en gave til pasientene fra stiftelsen «Haugesund Sanitetsforening». Kapitalen er møysommelig bygget opp med frivillig dugnadsinnsats og kommer alle pasienter til gode. Ved at Helse Vest drifter behandlingen som foregår i dette flotte bygget, vil man totalt sett få svært mye helse ut av hver krone som blir investert.

Haugesund sjukehus står foran flere år med ombygging og utbygging. Man har i planene ikke tatt høyde for en overtakelse av det ortopediske behandlingstilbudet ved Revmatismesykehuset, og en slik overtakelse vil nok også være helt urealistisk å få til. Dersom Helse Vest vil strupe behandlingstilbudet ved Revmatismesykehuset, vil pasientene i vårt inntaksområde få et betydelig dårligere tilbud. I stedet for å bygge ned, burde man inngå et enda tettere samarbeid i den krevende fasen som Haugesund sjukehus nå står foran. Ledelsen ved de to sykehusene må stå sammen for å bevare dette sterke fagmiljøet, og Helse Vest må ikke la politiske motiver få bryte ned slike kvalitetsmiljøer.

Det er naturlig og forståelig at SUS (Stavanger Universitetssjukehus) og HUS (Haukeland universitetssjukehus) vil behandle sine egne pasienter, og det gjør de også i dag. Man har imidlertid en liten gruppe pasienter med revmatisk lidelse som kommer fra Stavanger og Bergen til Revmatismesykehuset pga. fritt sykehusvalg, eller pga. tidligere positive erfaringer med behandlingen de har fått. Dette valget må pasienten fremdeles kunne få ha. Dersom Revmatismesykehuset kan vise til høy kvalitet på sitt behandlingstilbud, med korte ventetider, blir det opp til pasientene selv å velge. Dette poenget er imidlertid en avsporing og av mindre praktisk betydning i denne saken. Hovedpoenget er at Revmatismesykehuset i samarbeid med Haugesund sjukehus yter ortopediske tjenester til Helse Fonnas befolkning av høyeste kvalitet, og bør fortsette med det.

Høringsnotatet fra Helse Vest om revmakirurgi viser til at behovet for revmakirurgi er blitt mindre pga. nye og bedre medisiner til revmatiske pasienter. Heldigvis er det riktig at mange pasienter har god nytte av de nye medisinene og ikke trenger leddoperasjoner pga. ødeleggende leddsykdom. Likevel kommer man ikke forbi det faktum at ortopedene ved Revmatismesykehuset behandler stadig flere pasienter med lidelser i hender, føtter, skuldre, albuer, hofter, knær og ankler. Dessuten er det fremdeles mange pasienter som ikke tåler eller har effekt av de nye medisinene.

Den typiske revmapasienten finnes egentlig ikke. Revmatisk lidelse er mange forskjellige sykdommer, og kirurgi pga. ødelagte ledd har gjerne blitt definert som revmakirurgi, men grensene for hva som er revmakirurgi og hva som er vanlig ortopedi, blir bare en lek med ord. Revmakirurgi er en del av ortopedien. For eksempel kan alle ortopediske avdelinger ta seg av pasienter med slitasjegikt, selv om mange europeiske land definerer slitasjegikt som en revmatisk lidelse. Revmatismesykehuset i Haugesund var et av de første sykehusene i landet som satte inn proteser i hofter og knær, og denne tradisjonen har man båret med seg fram til i dag.

Man har i høringsnotatet utelatt den største gruppen pasienter i definisjonen av revmakirurgi, nemlig slitasjegiktpasientene. Årsakene til slitasjegikt er ukjente og disse pasientene utredes i mange land av revmatologer for å kunne tilby best mulig behandling før ev. kirurgi. Denne gruppen pasienter illustrerer problemet med å skille revmakirurgi fra ortopedi. Det finnes ingen klare definisjoner, og det finnes heller ingen god grunn til å prøve å definere det som et eget fagfelt. Revmakirurgi er en del av den ortopediske kirurgien. Høringsnotatet og prosessen rundt revmatologi og revmakirurgi i Helse Vest, kan derfor ikke ses på som noe annet enn et politisk spill.