Særaldersgrenser i staten

Av
DEL

LeserbrevMed omtrent 64000 helt ledige (Nav) presser Venstre på for å endre statlige​ ​særaldersgrenser (for 36000 personer).

Når man vurderer en endring er det viktig at man evner å se helheten​ ​ift. ​ ​til​ ​fysiske​/​ ​psykiske​ ​belastninger​ ​som​ ​beskrevet​ ​i​ Aldersgrenseloven ​​​§​ ​2​ ​a. ​ og​ ​b., ​herunder​ ​fysiske krav, tid/år​ ​i​ ​belastende​ ​arbeid/tjeneste, ​ ​mengde​ ​av​ vakt-/​skift-/nattarbeid,​ ​overtidsarbeid​ ​inkl. ​ ​øvelser, tvunget​ ​skifte​ ​av​ ​arbeidssted​ ​ (beordring), ​ ​lengre​ ​fravær​ ​fra​ ​hjem/familie​ ​på​ ​grunn​ ​av​ ​jobb (lang-/rikspendling, ​ ​sjøtjeneste​ ​etc.), ​ ​internasjonale​ ​oppdrag​ ​ (INTOPS) osv. En «rettferdig» måte å håndtere en endring vil bli svært krevende og føre til mer byråkrati.

Kvitsøy FrP mener at det er feil å ha fengselsbetjenter, patruljerende polititjenestemenn, militære i felt (inkl. INTOPS) som er nærmere 70 år. Deres arbeid i svært krevende yrker fram til 60/63 år er god nok samfunnsinnsats. Vi er også tvilende til at deres fysiske form vil være tilfredsstillende til patruljering, skift, døgnvakt og/eller øvelser.

Dersom disse skal jobbe på kontor hos tidligere arbeidsgiver får vi et stort antall kontoransatte (byråkrati) med et redusert antall operative stillinger som resultat. Folk flest ønsker hender/øyne/ører ute i «felten» så det burde være det overordnede målet. Kvitsøy FrP mener at en økning av særaldersgrensene ikke vil føre til økt trygghet og handlekraft, snarere tvert imot.

Skal de inn i andre offentlige (kontor) jobber; er det fornuftig bruk av skattepengene? Erfaring viser at private bedrifter sjelden ansetter 50-åringer, så hvorfor vil de ansette 60/63-åringer? Mange av disse vil ha bruk for opplæring, etter-, videreutdanning eller omskolering; hvem skal betale dette?

Dersom Venstre virkelig ønsker at disse skal jobbe lenger så bør de komme med​ ​positive​ ​incentiver​ ​(gulrot!) slik​ ​som​ ​muligheten​ ​til​ ​å​ ​jobbe​ ​et​ ​gitt​ ​antall​ ​timer​ ​i​ ​det offentlige​ ​i​ ​tillegg​ ​til​ ​pensjon. Tidligere hadde man en​ ​mulighet​ til å jobbe ​opptil​ ​14​ ​timer​ ​i​ ​uka med normal timelønn. Denne ble fjernet ​i ​2013. Dette​ ​kunne​ ​blant​ ​annet​ ​avhjulpet i en del stillinger som sykepleiere, den kommende lærermangelen (pga. nye krav og større lærertetthet) ​ ​etc. Dette forutsetter selvfølgelig at vedkommende har/kan ta utdannelse som kvalifiserer til disse stillingene.

Dagens ordning framstår som en god løsning i forhold til disse alternativene, men det bør gis mulighet (og gulrøtter) for å stå lengre i jobb for dem som tilfredsstiller kravene.

Stein Flom-Jacobsen

Gruppeleder Kvitsøy FrP

Stein Flom-Jacobsen

Gruppeleder Kvitsøy FrP samt pensjonert kommandørkaptein og tidligere regional tillitsvalgt for Befalets fellesorganisasjon

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags