Svar til Kjell Sørlund

Kulturlandskapet øst for Åkrehamn.

Kulturlandskapet øst for Åkrehamn.

Av
DEL

LeserbrevOmkjøringsveien har reist et engasjement som Karmøy kommune ikke har sett maken til de siste årene. Avisene og sosiale medier florerer av meningsbrytninger, og debatten har stort sett holdt et saklig og interessant nivå. Fram til den siste tiden.

Nærmest ethvert forsøk på kritiske, men saklige, tilnærminger til aspekter ved saken blir nå møtt nå med rop om «personangrep», «slag under beltestedet», «synsing», «manipulering av fakta», og lignende.

Enkelte har gått veldig langt i å gå til personangrep på sine meningsmotstandere, blant annet på Harald Dale – det er en salig blanding av hersketeknikker og krenkelseshysteri, og svært lite å hente om den konkrete veisaken.

Andre skriver rett ut at den som er mot omkjøringsveien, «unner ikke små og store på Åkra en mer trafikksikker by» – den som er mot omkjøringsveien, er altså for en dårlig trafikksikkerhet for barna våre. Det er knapt så man tror det man leser. Det er svært krevende å debattere under slike forhold.

I dag blir vi i både i Karmøynytt og Haugesunds Avis beskyldt for å fare med usannheter. I et saklig forsøk på å sette et kritisk søkelys på kostnadsoverskridelser i Haugalandspakken, blir vi av Kjell Sørlund på usaklig vis nærmest beskyldt for å lyve. Dette finner vi oss ikke i. Nå må både Karmøynytt og Haugesunds Avis komme med klare regler for anstendig og saklig debatt.

Når det gjelder den konkrete kritikken fra Sørlund, så ønsker vi å poengtere, også overfor Thorheim, at det vi prøvde på var å sette et kritisk lys på Statens vegvesens (SVV) gjennomgående (?) lave kostnadsanslag. Vi antok at Thorheim forholdt seg til reelle kostnadsoverskridelser da han skrev sitt innlegg (som våre tall var hentet fra) i 2016 – bør man ikke kunne anta det, Sørlund, uten å bli beskyldt for å komme med usannheter? Bør du ikke heller kritisere Thorheim, Sørlund, som kom med tallene i første plassen (og «ikke drepe budbringerne»)?

Vi kjenner ikke detaljene i hvert av de fire prosjektene som vi (og Thorheim!) brukte som eksempler på kostnadsoverskridelser – for eksempel hva gjelder endrede momsregler, detaljnivå for de presenterte kostnadsanslagene osv. Vi vet heller ingenting om disse fire prosjektene er et representativt utvalg, eller ikke – og det vet heller ikke du, Sørlund.

Det vi gjorde var å påpeke at det har vært til dels store kostnadsoverskridelser i andre prosjekter i Haugalandspakken, noe som erfaringsmessig skulle tilsi at prisen på omkjøringsveien også fort kan bli langt høyere enn det prisanslaget som det nå opereres med.

Men la oss ta et annet eksempel som vi kjenner litt til, nemlig T-forbindelsen. Når det gjelder dette prosjektet, så mente SVV i 2005 at kostnadene ville være på 1125 millioner kroner – dette var imidlertid før Veritas mfl. kom med sin kvalitetssikringsrapport i 2007 – noe som for øvrig ikke er påkrevd når det gjelder omkjøringsveien, siden dette er et krav som først slår inn på prosjekter med prislapp på 750 mill. kr og oppover – der de blant annet kritiserte SVV for prisberegningen. Veritas mfl. mente på sin side at kostnadsrammen heller burde ligge på 1430 mill. kr. Når prosjektet var ferdigstilt, i september 2013, så viste det seg imidlertid at prosjektet hadde kostet 1 milliard kroner mer enn SVV først hadde regnet med; altså 2175 mill. kr. Det tilsvarer en budsjettsprekk på omtrent 85 % (dog litt mindre om man tar hensyn til prisvekst fram til prosjektoppstart i 2009). Selv budsjettert pris som Veritas mfl. kom fram til i 2007 sprakk med nærmere 50 % – eller 695 millioner kroner.

Småpenger, vil kanskje noen veitilhengere hevde. Men hovedproblemet med denne type overskridelser og feilberegninger, er at beslutninger tas på feil grunnlag. Bomtakster blir oppjusterte «plutselig», og andre prosjekter eller løsninger med høyere faktisk netto samfunnsnytte blir nedprioritert og kanskje heller aldri realisert (bompenger er som kjent ingen Sareptas krukke). En annen ting er at slike overskridelser medfører at tilliten både til fagpersoner og politikere forvitrer, blant annet med det resultat at folk ikke lenger finner seg i takstøkninger eller forlengelser av bompengepakker. En mer vidtrekkende konsekvens er politikerforakt, og forakt for fagpersoner og deres uttalelser.

Når det gjelder trafikkgrunnlaget for T-forbindelsen, så kunne vi i mai 2013 lese at T-forbindelsen, ifølge SVV, skulle avlaste den «sprengte» Karmsund bro med nærmere 7000 kjøretøy pr. døgn. Har dette vist seg å stemme? Å nei. Tar man en titt på SVVs Vegkart, så ser man at trafikken gjennom Karmøytunnelen pr. 2017 er beregnet til 4150 kjøretøy pr. døgn. Dette tilsvarer ca. kun 60 % av det som SVV gikk ut med bare fire måneder før T-forbindelsen åpnet (!). Og denne grove bommerten kommer til tross for at SVV fikk kritikk av Veritas mfl. (i kvalitetssikringsrapporten) for å overdrive trafikkgrunnlaget i sine tidlige analyser. Forstå det den som kan.

Så hvorfor i alle dager skal vi ha mer tiltro til SVVs anslag for pris og trafikkmengde når det gjelder omkjøringsveien? Et prosjekt uten krav til ekstern kvalitetssikring, og et prosjekt der trafikkgrunnlaget er mye mer komplisert å beregne siden det er mye interntrafikk – av usikker og til dels ukjent mengde – og siden andel gjennomgangstrafikk også er høyst usikker.

Det må være lov å være kritisk og stille spørsmål uten å bli beskyldt for å fare med usannheter. Det bør være første bud i denne debatten. Det andre budet er at man ikke beskylder andre personer for å fare med løgn – særlig når det ikke stemmer.

Gunvar Mikkelsen og Hein Berdinesen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags