Vår verdensarv?

Av
DEL

LeserbrevHar du kjørt Nordsjøvegen – en del av vår felles verdensarv? Møre har sin Atlanterhavsvei, Helgeland sin Kystriksvei. Nordsjøveien sydvest i landet er ikke mye dårligere hva nærheten til havet angår. Den slynger seg mellom nakne berg formet som gigantiske hvalskrotter under siste istid. Det er en fantastisk opplevelse – men plutselig der naturen skulle være på sitt vakreste blir idyllen brutt. Du er omgitt av Norges største vindmøllepark, turbiner og anleggsveier så langt øye kan rekke. Lyden du hører er ikke naturens egen og det motivet du ser som i ettertid sitter igjen på netthinna er laget av stål og glassfiber. Google har kjøp all strøm fra denne ødelagte naturen, Tellenes vindpark, til sine datasentre i Europa. Det gir håp for et større utbytte mener vindutbyggeren Zephyr og eierselskapene. Er det dette som er vår verdensarv?

Vi vet at de beste tiltak for å redusere klimagassene og ødeleggelse av naturen er mindre forbruk og færre forbrukere. Men tvert imot bygger vi det «grønne skifte» på fortsatt økonomisk vekst – nye produkter som i bunn og grunn opprettholder veksten. Vi er i tillegg bekymret dersom folketallet avtar. Norge skal være Europas batteri og bygger ut vår urørte natur med vindmøller som subsidieres og støttes av «grønne» partier. Den fører til at stadig mer av jordas økosystemer og biologiske produksjon  brukes til å dekke våre behov. Vi legger beslag på over 20 prosent av all planteproduksjon på landjorda, og at over 30 prosent av landjordas areal brukes til jordbruk. Store deler av jordas opprinnelige grassenger, våtmarker og skoger er gjort om til jordbruksland, byer, veier og annen infrastruktur. Mye av dette skyldes den første grønne bølgen som hadde til formål å gi bedre levevilkår og mat til en den økende befolkning. Den grønne bølge nr. 2 vi nå er inne i støttes av politikere og bedrifter som går løs på restene av det vi har igjen av naturmiljø for å «reparere» skadene den først grønne bølgen skapte. Vi unngår behendig å snakke om ting som er ubehagelig for oss og ikke minst upopulært i media – effekten av redusert økonomisk vekst eller redusert befolkningsvekst. Er det virkelig noen som tror at klimagassene kan reduseres med 45 % (FNs målsetting) og det biologiske mangfoldet bevares de neste ti år uten negativ befolkningsvekst og forbruksvekst? La du merke til at Japan ikke hadde behov for økonomisk vekst fordi folketallet går ned? 

Lars Vavik

Professor emeritus Høgskolen på Vestlandet

Stord

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags