Alkohol- og rusmisbruk: Vi er alle ansvarlige

Kurve som viser hvordan en gjennom massestrategier forsøker å flytte kurven til venstre for å få færre "avvikere".

Kurve som viser hvordan en gjennom massestrategier forsøker å flytte kurven til venstre for å få færre "avvikere". Foto:

Av
DEL

LeserbrevMens vi nipper til juleøl og akevitt tenker vi kanskje ikke over at våre egne drikkevaner er med på å påvirke hvor mange rundt oss som utvikler et alkoholproblem.

Margaret Thatcher mente at det fantes ikke noe samfunn, kun individer og familier. Ut fra et slikt verdenssyn blir det den enkeltes ansvar hvordan det går med deg her i livet. Den avvikende minoriteten (alkoholikere, overvektige, de med høyt blodtrykk, rusmisbrukere, fattige, mentalt syke, arbeidsledige, hjemløse etc.) har kun seg selv å takke, og blir sett på som problemgrupper adskilt fra resten av samfunnet. Majoriteten har ut fra en slik tilnærming ikke noe ansvar for avvikerne, men tilbyr gjerne hjelp gjennom veldedighet eller spesialtjenester. Dette er mye enklere enn å innse at det er behov for mer dyptgående sosioøkonomiske endringer i samfunnet.

Men disse avvikerne dukker ikke opp av seg selv isolert fra omverdenen. Forekomsten av et problem eller en sykdom speiler ofte befolkningen som en helhet. Hvor mange som utvikler et alkoholproblem henger sammen med hvor mye folk drikker i samfunnet samlet sett. Den kjente britiske epidemiologen Geoffrey Rose introduserte denne teorien i boka The Strategy of Preventive Medicine (1992). Fordelingen av risiko og sykdom er kontinuerlig og følger en fordeling på en kurve. De fleste ligger opp mot en gjennomsnittsverdi (nordmenn drikker i snitt ca. 6 liter alkohol i året), mens det avvikende mindretallet (“the deviant minority”) utgjør “halen” enten til venstre eller til høyre på kurven. I tilfellet alkohol vil du ha de som er helt avholdende til venstre, og de som utvikler et alkoholproblem til høyre. Jo mer vi drikker generelt, jo mer skyves kurven mot høyre og flere vil “dyttes over grensa” og få et skadelig høyt inntak, som i neste omgang øker risikoen for å få helsemessige problemer og utvikling av avhengighet og misbruk.

Teorien til Rose har fått stor betydning for utviklingen av strategier i forebyggende helsearbeid, der en bl.a. bruker regulering av pris og tilgjengelighet for å redusere alkoholkonsumet i befolkningen (forsøker å flytte kurven mot venstre). En kan si at vi gjennom å påvirke alle, redder vi de få. I folkehelsearbeidet kalles dette en massestrategier, til forskjell fra høyrisikostrategier. 

Alkohol har mange skadelige effekter på kroppen og på samfunnet, og utgjør en like stor del av sykdomsbyrden globalt som sigarettrøyk. Men dette er ikke et debattinnlegg for å gi folk dårlig samvittighet eller fronte avholdsbevegelsen. God drikke er også en viktig del av matkulturen vår og skaper også mye god trivsel og gode opplevelser når det nytes i godt lag og med måtehold. Og jeg tar meg gjerne en akevitt til pinnekjøttet, en cognac til kaffen eller en fyldig juleøl til spekematen nå som det er jul. De fleste av oss har kontroll på dette, og vil ikke utvikle et alkoholproblem ved et moderat inntak. Men om vi slik (som i perioden 1998-2008) umerkelig øker vårt alkoholkonsumet, vil vi bidra til å skyve kurven mot høyre. 

Så kanskje kan juletiden være en god anledning å reflektere litt over at vi alle er en del av et samfunn der summen av våre alkoholvaner faktisk påvirker hvor mange som “dyttes over streken” og utvikler et avhengighetsproblem. Det gjør det kanskje også litt lettere å akseptere ordninger som tar fra oss noe av den individuelle friheten, men som samlet sett er bra for oss alle. Det er jo for eksempel ingen som savner de enarmede bandittene som ble fjernet av hensyn til de som ble spilleavhengige, og ordningen med Vinmonopolet er akseptert av de fleste. (Det gikk verre med sukkeravgiften...). 

Rose innleder boka si med et sitat som det kan passe å ta med seg inn i juletida: “We are all responsible to all for all”. (Fjodor Dostojevskji, fra boka Brødrene Karamasov).

God jul!

Dag-Helge Rønnevik

Samfunnsmedisiner

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags