Barn i barnehage og søvn

Av
DEL

LeserbrevI Haugesunds avis 27. februar skriver fylkesvaraordfører Marianne Chesak at fylkeskommunen har satt av midler til å forske på ungdommenes søvnvaner. Målet er å finne frem til tiltak som bidrar til at flere elever i videregående skoler får den søvnen de trenger. Med dette viser fylkeskommunen at de tar en av dagens største helse- og samfunnsutfordringer på alvor. Jeg håper virkelig forskningen fører frem. Jeg vil ikke bli forundret dersom et av de anbefalte tiltakene blir skolestart senere på dagen.

Det er ikke bare ungdommene som sover for lite. Verdens helseorganisasjon (WHO) karakteriserer søvnmangel å være en epidemi i den vestlige verdenen. Norge er dessverre intet unntak. Sist folkehelserapport (2018) slår fast at søvnvansker er blant de vanligste helseplagene i alle aldersgrupper - tendensen er økende. Rapporten anslår at en av fire 4 åringer har søvnproblemer, og at dette er sterkt knyttet til angst, hyperaktivitet og atferdsvansker.

Jeg er utdannet barnehagelærer med lang erfaring fra arbeid på ulike nivå innen barnehagefeltet. I dag arbeider jeg ved Høgskulen på Vestlandet, ved siden av jobber jeg litt som søvncoach. Høsten 2018 intervjuet jeg 9 styrere om barn og søvn. De fleste med lang erfaring. Alle jeg snakket med sier de er bekymret for at det er mange barn i barnehagen som får for lite søvn. De opplever at foreldre til barn helt ned i 1-2 års alderen ber om at barna deres vekkes fra dyp søvn eller holdes våkne til de blir hentet. De forteller at enkelte barn, også eldre, er så trette at de bokstavelig talt stuper i sandkassen eller sovner ved matbordet. Lærere i skolen opplever også at mange barn er trette og uopplagte. Jeg har selv opplevd å være så trett at jeg nesten stuper noen ganger. Det er ingen god følelse. Hvordan kan et så trett barn trives, være aktiv, sosial, lære og delta i lek?

Jeg har også snakket om søvn på noen foreldremøter i barnehager. Endel foreldre opplever at barnet deres ikke vil legge seg, våkner på natten eller altfor tidlig om morgenen, og tror at det hjelper å holde de våkne på dagtid. Mange virker usikre på hvor mye søvn barnet deres har behov for, eller vet ikke at barn helt opp i 5 års alderen kan ha behov for å sove på dagtid.

Jeg går ut fra at de fleste av oss har opplevd netter og perioder med lite søvn. Det gjør noe med vår generelle trivsel, fysiske og psykiske helse. Glemmer vi at dette også gjelder for små barn?

I samfunnet er det i dag stort fokus på helsefremming, forebygging og tidlig innsats. Barnehagen er en viktig arena for dette arbeidet. Barnehagelærere har mye kunnskap om barns behov og kjenner til hva som er risiko og beskyttelsesfaktorer i barns liv. Mange barn og familier får god støtte og hjelp. Dessverre tror jeg at sammenhengen mellom søvn og psykososiale vansker er noe vi lett overser i dette arbeidet. Dessuten har nok søvn blitt sett på som foreldrenes, eller helsestasjonens «domene». I dag begynner de fleste barn i barnehagen rundt 1 års alderen og mange har lange dager. Da går det ikke an å tenke slik lengre (det samsvarer heller ikke med den helhetlige forståelse av barns utvikling som barnehagen skal jobbe ut fra).

Det er ikke slik at jeg tenker at søvn er «vidundermiddelet» som kan løse alt. Det er mange andre forhold både i- og rundt barn som virker inn på barns utvikling. Vi må fortsette ha fokus på disse, men søvn er ikke lenger noe som kan tas for gitt – blant annet fordi det i dag finnes mange forhold som utfordrer søvnen får (digitale verktøy, kunstig lys, overstimulering, stress).

Barnehagene gjør så godt de kan med kunnskapen og ressursene de har til rådighet. De fleste barnehager er bygget for lek og aktivitet, ikke for søvn. Antall hender, hoder og hjerter på jobb i barnehagene burde jeg skrevet en hel del om, men tror nok alle forstår at det kan krever mer enn 3 voksne for å tilrettelegge og ivareta hvert enkelt barns behov for søvn, samtidig som du skal være tilstede for de som er våkne, avvikle pauser, møter og gjøre annet forefallende på en avdeling med opptil 18 barn.

Mitt budskap er uansett at søvn bør verdsettes og prioriteres høyere. Søvnmangel har sin pris for den det gjelder, men også for samfunnet vi lever i. Kunnskap om søvnens betydning må tydeligere inn i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, både i barnehage og skole. La oss sammen sørge for at alle barn får den søvnen de trenger, slik at de har energi til å delta i lek med andre, trives i hverdagen, lærer og utvikler god fysisk og psykisk helse. Jeg har stor tro på at dersom vi lykkes med dette, vil det ha gode ringvirkninger – også samfunnsøkonomisk.

Å sove er deilig! Gode søvnvaner har en tendens til å vedvare gjennom hele livet. Det er ikke all verden som skal til for å få det til. Ofte er det nok å prioritere søvn (fremfor andre sysler), endre holdninger og etablere gode vaner. Det gjelder for barn og voksne, men som for alt annet helsefremmende arbeid – er det langt enklere å forebygge enn å reparere.

Hvem vet – kanskje det med tiden kan bli «in» å sove!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags