Leseforståelse er viktig!

Av
DEL

LeserbrevEtter å ha vært medlem i oppvekststyre i Haugesund kommune i snart åtte år ser jeg at vi har klare utfordringer i skolen. Jeg ser også at det er mye positivt som skjer, men i dette innlegget skal jeg først og fremst ta utgangspunkt i en av våre største utfordringer som er elevenes leseferdigheter. Gode leseferdigheter er kanskje den viktigste faktoren for å lykkes både i skolen og etter skolen, og ikke minst være med å redusere frafall.

I flere år har det stått følgende i kommunale sakspapirer om resultatmålsettingen for Haugesundsskolene: « Resultatene med noen få unntak, når ikke målsettingene. Prosentandelen er fortsatt for høy på det laveste mestringsnivået. Det er forskjeller skolene imellom, men alle skolene vil ut fra sitt nivå, ha et utviklingspotensiale. Resultatene fra nasjonale prøver avdekker et behov for å øke innsatsen i lesing, skriving og regning.»

La meg være litt mer presis når det gjelder resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing for kommunens 5. klassinger. I femårsperioden 2014 – 2019 scorer Haugesund kommune dårligere enn snittet for Rogaland. Vi ligger konsekvent under hvert eneste år, faktisk med en større differanse i den siste målingen. Dette gjelder også hvis vi sammenligner oss med resten av landet.

Hvis vi analyserer prosentvis antall elever som er i den laveste mestringsgruppen (mestringsgruppe 1), har vi konsekvent flere elever i denne gruppen enn Rogaland fylke og landet forøvrig. Når tallene i denne kategorien varierer mellom 25 og 30 % så har vi selvsagt en stor utfordring som vi må gjøre noe med.

I tillegg har vi store forskjeller skolene imellom. Faktisk viser resultatene fra de nasjonale prøvene at noen skoler har hele seks poeng bedre resultat enn andre skoler. Det vil si ca. et og et halv års forskjell i leseferdigheter.

Hva kan så være årsaken til denne situasjonen? Å gi absolutte svar på et slikt spørsmål er en meget stor utfordring og en skal være forsiktig med å trekke eksakte konklusjoner. Kan det være forskjeller i sosioøkonomiske forhold, kompetanse blant lærerne, for liten lærertetthet (Fylkesmannen har ved tilsyn påpekt at i Haugesund har lærertettheten vært for lav på trinnene 1 – 4, på tross av at regjeringen har tilført ekstramidler til kommunene), knapphet på ressurser, organisering, manglende effekt av igangsatte tiltak, manglende erfaringsutveksling skolene imellom. Det kan sikkert nevnes flere aktuelle årsaker. Det vil være for krevende å drøfte alle disse forholdene her og nå, men uansett så har vi en felles utfordring og det uavhengig av hvem som kommer til å ha flertall i neste valgperiode.

Jeg har totalt sett absolutt et inntrykk av at både oppvekststyre og ledelsen i kommunens skoleadministrasjon er klar over utfordringene og gjør det som er mulig innenfor de økonomiske rammene en har tilgjengelig, som dessverre ofte ikke gir rom for ekstratiltak.

Høyre understreker i sitt program for 2019-2022 at vi i enda større grad må satse på tidlig innsats. Vi vil igangsette en «tidlig innsats reform» med mer tilrettelagt opplæring for de med utfordringer og et enda større fokus på bl.a. lesing.

Vi må legge til rette for at elever som strever på skolen skal sees og følges opp så tidlig som mulig. Vi må jobbe systemrettet, gjøre hverdagen for den enkelte lærer slik at læreren i større grad vil kunne oppnå de målene som vi i fellesskap har satt oss. Gjennom bedre kvalitet på den ordinære undervisningen og styrket klasseledelse vil også behovet for spesialundervisning reduseres. Den nye lærertetthetsnormen kan være et virkemiddel i denne sammenhengen. I dag brukes 20 % av antall undervisningstimer til spesialundervisning.

Målsettingen vi i Høyre har satt oss er at de aller fleste elevene skal kunne beherske lesing i løpet av andre klasse og at vi iverksetter tiltak som gjør at dette vil være et realistisk mål.

Egil Sundve

Bystyrerepresentant for Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags