Trenger vi NATO?

ØVELSE: Statsminister Erna Solberg besøkte brigade Nord under militærøvelsen. Foto: NTB scanpix

ØVELSE: Statsminister Erna Solberg besøkte brigade Nord under militærøvelsen. Foto: NTB scanpix

Av
DEL

LeserbrevDen store militærøvelsen som har foregått i Norge bringer spørsmålet om Norges forsvar og forholdet til USA og NATO, samt Russland.

Det er ikke tvil om at USA betrakter NATO først og fremst som et redskap for amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det var også grunnen til at USA presset på for en utvidelse østover. Etter Berlin-murens fall og oppløsningen av Warszawapakten, skulle NATO nedlegges? Det var skremmende perspektiver for det militær-industrielle kompleks i USA. Da Norge skulle kjøpe nye kampfly, var det en fastlåst allianse- handel med USA, europeiske Eurofighter trakk seg fra anbudet fordi en visste utfallet. NATOs samlende forsvarsbudsjett er på ca. 871 milliarder dollar, av dette utgjør de europeiske landenes andel ca. 250 milliarder, noe som alene overgår Russlands forsvarsutgifter på ca. 70 milliarder. Ubalansen mellom Europa og USA i militære utgifter skyldes ikke at europeerne bruker for lite penger, men at amerikanerne bruker for mye.

Russland reduserer nå sine militærbudsjetter, men Trump/Stoltenberg-resepten er å øke styrkeforholdet i enda mer NATO-favør, noe som kun vil bidra til økt profitt til våpen industrien, ikke til økt sikkerhet.

Annekteringen av Krim var begrunnelsen NATO trengte, men en kan tenke seg hva som hadde skjedd om russiske soldater og baser var blitt stasjonert i Canada og Mexico. Noe slikt hadde USA aldri akseptert, men når Russland reagerer på NATO utvidelsen, blir landet brennmerka som aggressivt og uforutsigbart.

Ved å bryte med den kloke basepolitikken som ikke tillot utenlandske militærbaser på norsk jord og dermed reduserte konfliktnivået med vår mektige nabo i øst, har vi nå lagt oss på rygg for USAs militære inntog i nordområdene, der Norge ikke lenger framstår som en fredsnasjon, men som en lydig medlemsstat i NATO.

Det er ikke gitt at flere våpen gir økt sikkerhet og stabilitet. NATO og USAs væpnede innsats i Afghanistan, Irak og Libya har vært katastrofale feilslag. NATOs krigsinnsats har skapt land i oppløsning. Det man imidlertid har oppnådd, er å øke islamistisk ekstremisme og bruken av terror. Den væpnede innsatsen har gitt oss en fiende som truer sikkerheten innenfor NATOs territorium, og dette kan ikke bekjempes med flere våpen og militære maktmidler.

En ser et USA med en formidabel militær kapasitet, men landet har ikke den samme intellektuelle kapasiteten.

Derfor må Norge jobbe for et tettere europeisk militært samarbeid innenfor EU som bryter med USAs ensidige våpenmakt, men som bruker «myk makt», samt diplomati som en viktig del av en sikkerhetspolitisk strategi.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags