Krisen i Haugalandspakken: Styringsgruppa må nå finne alternativer for Åkra og Veakrossen

Styringsgruppa i Haugalandspakken

Styringsgruppa i Haugalandspakken Foto:

Av
DEL

Leserbrev25. november ble det offentliggjort et notat fra samferdselssjefen i Rogaland fylkeskommune. Notatet viser at økonomien i Haugalandspakken er enda verre stilt enn det vi har fått informasjon om tidligere. Nå viser det seg at pakken kun har 792 millioner kroner tilgjengelig til prosjekter som ikke anses for å være låste om det ikke kommer en snarlig takstøkning. I tillegg anbefaler samferdselssjefen en buffer på 250 millioner kroner.

Da står man igjen med fattige 542 millioner kroner i disponible, det vil si ikke-låste, midler for perioden 2020–2023 – for hele Haugalandet.

Det må altså kuttes drastisk i prosjekter på prioriteringslisten om det ikke kommer en takstøkning. Og som kjent har samferdselsminister Jon Georg Dale (FrP) slått fast at en takstøkning er uaktuelt, og at det framover ikke vil være mulig å legge fram reviderte bompengepakker for Stortinget, hvor målet utelukkende er å dekke inn kostnadsøkninger i enkeltprosjekter.

Samferdselssjefen i Rogaland fylkeskommune har satt opp en liste over låste og ikke-låste prosjekter, og fastslår at låste prosjekter ikke skal røres. På listen over låste prosjekter finner vi for eksempel Skudenes-Kyrkeleite, Karmsundsgata og Gismarvik-Aksdal. På listen over ikke-låste prosjekter finner vi for eksempel omkjøringsveien Åkra sør-Veakrossen og Fagerheim-Ekrene (Veakrossen-Helganes ble bestemt skrotet allerede i juni 2019).

Tirsdag 3. desember skal styringsgruppa i Haugalandspakken vurdere kutt eller nedskalering av ikke-låste prosjekter ut fra følgende kriterier (fra samferdselssjefens notat):

1. Hvor godt er prosjektet i henhold til gjeldende overordnede planer på Haugalandet? Konkret nevnes her Regionalplan for areal og transport på Haugalandet og KVU Haugesund.
2. Endrer planlagt utvikling av det omkringliggende vegnettet behovet for prosjektet?
3. Hvor viktig er prosjektet med tanke på behovet for et effektivt transportnett på Haugalandet, i særdeleshet til og fra regionsenteret i Haugesund?
4. Kan og bør planlagt vegstandard og/eller enkeltløsninger i prosjektet reduseres?
5. Kan og bør prosjektet reduseres i lengde?
6. Hva blir konsekvensene, herunder tidsmessig og kostnadsmessig, av å eventuelt endre planleggingen i prosjektene?

For omkjøringsveien Åkra sør-Veakrossen gjelder følgende svar på spørsmålene:

1. Omkjøringsveien er ikke en del av Regionalplan Haugalandet. Den er heller ikke en del av Nasjonal transportplan. Omkjøringsveien er en fiks idé som lokalpolitikere på Karmøy har hatt siden 1970-tallet.
2. Med Veakrossen-Helganes ute av prioriteringslisten og med de sterke behovene for å rydde opp i flaskehalser og trafikksikring nordover på Karmøy, forsvinner behovet for en omkjøringsvei i Åkramarka enda mer enn før.
3. Omkjøringsveien er ikke viktig med tanke på behovet for et effektivt transportnett til og fra regionsenteret i Haugesund. Omkjøringsveien er nå å regne for en internvei på Sør-Karmøy.
4 og 5: Nå er et 0+-alternativ den åpenbare løsningen. Det løser problemene i Veakrossen, og det løser alle behov for trafikkavvikling og trafikksikkerhet i Åkra og omegn.
6. Et 0+-alternativ som av rådmannen i Karmøy er kalt alternativ E, er allerede regulert, og prosjektet kan i prinsippet sendes ut på anbud på nyåret. I tillegg blir alternativet flere hundre millioner kroner billigere enn omkjøringsveien.

Nå håper vi at flertallet i styringsgruppa innser at omkjøringsveien må erstattes med et 0+-alternativ for Åkra, samt en formålstjenlig løsning i Veakrossen.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags