Politikk for næringsliv og -utvikling

Av
DEL

LeserbrevDet er arbeid og verdiskaping som er forutsetningen for vår velferd. Det må være kontinuerlig oppmerksomhet på hvor og hvordan arbeidsplasser kan skapes. Haugalandet er et felles bo- og arbeidsmarked. Det er slik det må utvikles.

Vi har behov for politikere/myndigheter som forstår og jobber for internasjonal handel, som driver offentlig tjenesteproduksjon så effektivt som mulig, bruker nok penger på infrastruktur og forskning, samt utformer politikk, lover og regler slik at de legger til rette for at private bedrifter kan starte opp, vokse og ansette folk.

Norge eksporterer varer og tjenester for i størrelsesorden 1200 milliarder kroner, tilsvarende en drøy tredel av samlet verdiskaping. Om lag 40 prosent av alle arbeidsplassene i norsk næringsliv er direkte avhengig av utenlandsk etterspørsel. På Haugalandet er det grunn til å tro at denne prosenten er større.

Dette vil vi ha; På Haugalandet skal vi ha varer og tjenester inn og ut! Derfor er veiprosjektene Rogfast, Hordfast og Haukelifjell viktige. Derfor er et godt rutenett til/fra på flyplassen viktig. Derfor er det viktig med containerhavn for handelsnæringen, bulkhavn for prosess industrien, offshorebaser for petromaritim næring etc.

Dette vil vi ikke ha; Når vårt arbeid og verdiskaping er så knyttet opp mot utenlandsk etterspørsel, så er økonomisk globalisering/frihandel avgjørende. Mao. er vår velstand eksponert for internasjonal politisk. Trump-politikk og Brexit er adferd som løser problemstillinger ved å isolere seg – noe som ikke er bra for oss (se HA-leserbrevet «Trump-politikk og Brexit»).

Det følgende er en oppsummering av et framtidsbilde basert på NHOs nylige vurdering av sentrale drivkrefter; a) Norge vil måtte bygge sin velstand på økonomisk samkvem med andre land. b) På grunn av vår beskjedne størrelse som land vil Norge på egen hånd aldri få noen dominerende stemme i internasjonale sammenhenger. Vår vei til makt og innflytelse vil være ved å inngå allianser. c) Av samme grunn må vi ta utviklingen rundt oss for gitt. Det gjelder enten det går godt eller dårlig. Det vi kan gjøre, er å sørge for at næringslivet vårt er best mulig rustet til å håndtere de skiftende tider som måtte komme. d) En grunnleggende forutsetning for om Norge lykkes vil være at vi også i framtiden klarer å høste gevinster av våre naturgitte fortrinn. e) Den menneskelige skaperkraften vil finne fram til stadig nye måter å løse utfordringene våre på. Dette innebærer at samfunns- og næringsstrukturen vil måtte fortsette å endre seg. Noe annet ville være å kaste vrak på de mulige gevinstene ny teknologi gir oss. f) Fortsatt velstandsvekst (for alle på kloden) fordrer nok energi – samtidig som vi klarer å løse klimautfordringene.

Intet annet er viktigere; Hvis ikke klimautfordringene løses kan de true livsgrunnlaget for millioner av mennesker og føre til store materielle tap. Hvis de håndteres på gal måte, kan de føre til mye svakere velferdsvekst (se HA-leserbrevet «Min helt er «jentungen»). Uten å bagatellisere klimautfordringene, så behøver vi ikke nødvendigvis å endre vår livsstil dramatisk. Politikk virker. Det er f.eks. i dag vanskelig å finne investorer som vil plassere pengene sine i kull fordi den økonomiske risikoen er så stor. Politikken som virker, setter retning for markedskreftene som gir teknologiutvikling. Vi er langt fra mål, men vi trenger ikke føle på håpløshet.

Dette bør vi satset mer på; Rogaland fylke mener følgende næringer blir viktige framover; petroleumsnæringen, fornybar energi, prosessindustrien, landbruket, havbruksnæringen, reiselivs – og opplevelsesnæringene. Satsinger i disse sektorer må forventes å ville bli støttet politisk og med midler fra fylket. Innovasjon Norge mener følgende næringer blir viktige framover; solcelle produksjon, batteriproduksjon, bioprotein og datalagring. Satsinger i disse sektorer må forventes vil bli støttet med kompetanse og midler fra Innovasjon Norge. På mange av områdene som Rogaland fylke og Innovasjon Norge trekker fram kan Haugalandet ha muligheter. Her gjelder det å snu kappen etter vinden. Bl.a. er Gismervik (Haugaland Næringspark) et godt utgangspunkt for industrietableringer på Haugalandet.

Eksempel til etterfølgelse; Karmsund Havn IKS er eksempel på næringspolitikk som tiltrekker private investeringer og stimulerer til privat verdiskaping og sysselsetting. Karmsund Havn IKS er blitt en suksess og er et eksempel på organisering av samhandling mellom kommunene. Karmsund Havn IKS er til stede i en næringsklynge på Husøy hvor basis for denne er fiskeri-/ fôrindustri, offshore-/leverandørindustri og transport. Husøy området er et eksempel på at effektiv havnedrift for bulk, gods og fiskeri i kombinasjon med næringsareal, gode logistikktjenester, el-, gass- og vannforsyning har tiltrukket betydelige private investeringer. Det er nå ytterligere brutto 5.000 dekar næringsareal inklusiv havn på Gismervik (Haugaland Næringspark).

Her skal vi ikke komme til kort; Steder som er attraktive vokser gjennom innflytting, mens steder som er lite attraktive vil oppleve at antallet som flytter ut overstiger antallet innflyttere, slik at folketallet synker. Karmøy og Haugalandet opplever at antallet som flytter ut overstiger antallet innflyttere. Dette svekker arbeidsmarkedet og næringslivets muligheter. Dette svekker så velferdstilbudet. Lavere vekst i verdiskapingen er den sterkeste faktoren som svekker arbeidsmarked og velferdstilbudet. Trenden på Karmøy og Haugalandet viser svakheter. Både verdiskaping og investeringer må økes.

Dette vil vi ha; Næringsutvikling gir bostedsattraktivitet, men det må mere til. Kultur- og idrettssatsing gir kvalitet til samfunnet og bostedsattraktiviteten (se HA-leserbrevet «Kultur er viktig»). I den nylige debatten om nytt kulturhus i Karmøy, settes investeringer i dette opp mot investeringer i skole og omsorg som hevdes må ha prioritet. Problemet med denne argumentasjonen er at en da prioriterer ned bostedsattraktiviteten som er nødvendig for vekstkraft. NHO rangerer kommunene etter attraktivitet og vekstkraft. Karmøy rangeres nå som nummer 59. Dette er et fall på 13 plasser fra fjoråret. Utviklingen er negativ. Karmøy kommune bruker betydelig mindre på kulturaktiviteter enn andre sammenlignbare kommuner, nabokommuner og landsgjennomsnittet, både i prosent av kommunens totale driftsutgifter og per innbygger. Kommunens investeringsutgifter til kultursektoren er også adskillig lavere enn for sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Her tenker jeg en finner noe av forklaringen til at utviklingen er negativ. Trenden må snus. Behovet for et kulturhus er stort og tydelig.

Dette vil vi ha; Næringsliv og -utvikling er å se innvandrere og deres kompetanse som ressurser. Ifølge forsker Mai Camilla Munkejord (opprinnelig Karmøybu) er det et økende antall innvandrere som starter bedrifter i distriktene både i Norge og i Europa for øvrig. Innvandrere starter ikke bare den typiske innvandrerbutikken på hjørnet. Flere bidrar i dag til steds- og næringsutvikling (se HA-leserbrevet «Innvandrerbutikken på hjørnet»).

Alt ovenstående berører næringsliv- og næringsutvikling. Alt overstående er på AP sin «radar» og det som er politikk er min forståelse av AP-politikk. Derfor har jeg takket ja til å være listekandidat Karmøy Arbeiderparti. I tillegg ønsker jeg å tilføye at 3-partssamarbeidet har vært og er en pilar i demokratiutviklingen og folkestyret i Norge. Det er politiske krefter som vil svekke fagforeningenes/fagbevegelsens innflytelse. Som næringslivsleder liker jeg dette dårlig. 3-partssamarbeidet er fundamentalt viktig for eksistensberettigelsen av den norske velferdsstat.

Lokale valg former og utvikler kommunen og landet – av politikk i tillegg til teknologi og markedskrefter. Politisk arbeid krever hardt arbeid og mot. Den innsatsen de legger ned er så viktig og meningsfullt som arbeid i dette livet blir. Takk til alle som gjør dette – uansett hvilket parti en måtte tilhøre. Hvis folk slutter å engasjere seg i politisk arbeid, blir det bare teknologien og markedskreftene igjen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags