Risøy – samspillet mellom industri og byutvikling

Vi er stolt over å ha en viktig industriaktør midt i byen, men samtidig er ikke samspillet mellom industri og bebyggelse særlig godt ivaretatt. Her ligger et stort potensiale for både mer bolig, næring og industri.

Vi er stolt over å ha en viktig industriaktør midt i byen, men samtidig er ikke samspillet mellom industri og bebyggelse særlig godt ivaretatt. Her ligger et stort potensiale for både mer bolig, næring og industri. Foto:

Av
DEL

LeserbrevMye av identiteten til Haugesund er forankret i lange tradisjoner om båt- og verftsindustrien på Risøy. I alle år har sammenkoblingen mellom byen, innbyggerne og disse arbeidsplassene vært tett vevd sammen. I mange andre byer i både Norge og Europa har transformasjonen av tidligere bynære havner og industrilokaler gjort at produksjon ikke lenger står som en like sentral faktor i bylivet. Dette er også fokuset for årets Europan; verdens største konkurranse for unge arkitekter, landskapsarkitekter og planleggere. Hovedspørsmålene i konkurransen er: Hvordan kan produksjon gjenintegreres i dagens europeiske byer for å skape nye modeller for læring, arbeid og dagligliv? Dette bygger også opp under ideen om den kompakte, urbane byen – den skal også ha plass til den «brautende» industrien.

Vi bør derfor utforske potensialet og fortette med flere boliger på Risøy, bevare produksjonsvirksomheter i byen og ivareta den historiske bebyggelsen på øya. En ny bro kan ikke bare gjøre Aibel mer konkurransekraftig, men også forløse et stort potensial midt i byen! Og blir første strekk av Karmsundgata bygget ut frem til Storasundgata, virker dette vegprosjektet ganske meningsløst om ikke ny Risøy-bru over Storasundskjærene kommer i forlengelsen. Den videre utbyggingen av Karmsundgata er ganske i det blå – om den noen gang vil komme.

Noe av det første besøkende i Haugesund kommenterer er gjerne den store blå industrihallen i sentrum. Som haugesundere flest er jeg stolt over å ha en så viktig og sentral bedrift som Aibel midt i byen. Samtidig tror jeg de fleste er enig i at samspillet mellom by og industri kunne vært håndtert på en gunstigere måte. Aibel og bebyggelsen på Risøy fremstår som to separate konstruksjoner. Jeg er derfor sikker på at det finnes et uforløst byutviklingspotensial på Risøy!

For å legge best mulig til rette for at Haugesund skal kunne ivareta sin rolle som en maritimt orientert kystby, med industri på Risøy – tror jeg det kan bli viktig å jobbe langsiktig for en enda bedre integrasjon og overgang mellom den historiske bebyggelsen og industrien på øya. I dag preges området av overflateparkering og brakkebygninger, noe som gir et frampek mot et åpenbart potensial. Fortetting med mange flere boliger på Risøy er en mulig strategi: vi vet at byen skal vokse innenfra og ut, det er kjent at sentrumsområdet har større levekårsutfordringer enn resten av kommunen, bykjernen trenger større variasjon i befolkningssammensetning og vi må planlegge for en mindre bilavhengig og grønnere fremtid. Om vi skal klare å hensynta både industrien og byen, bør det jobbes målrettet for å få på plass en bedre forbindelse til Risøy. Denne er godt omtalt i innlegget til Nundal og Tønnesen i HA 29.08. Er det ett vegprosjekt som både kan forsvares fra et billistperspektiv og et byutviklingsperspektiv – så er det denne nye bro/vegforbindelsen.

Det er mange år siden de første ideene for Flotmyr ble tenkt – og vi kan gjøre regning med at de første byggene reises om noe tid. Og ja, vi har arealer på Flotmyr for mange år fremover, men om byen stadig skal kunne utvikle seg må det løftes frem og pekes på nye muligheter – og særlig dem som ikke ligger nærmest i tid eller er realiserbare i dag. Risøy bør derfor prioriteres foran utbygging på Fagerheim.
 

Det er viktig at vi har prioritert trivsel og attraktivitet for mennesker i sentrum, men vi må også ivareta industrien.
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags