Haugesund må se mot havet

Sverre Meling jr.
Foto: Terje Størksen

Sverre Meling jr. Foto: Terje Størksen

Av
DEL

Maritim betraktningHva innebærer det å høre til, og hvordan påvirker de fysiske omgivelsene følelsen av tilhørighet?

Det er ikke jeg som spør, men en ung kvinne som er innom hjembyen sin etter avlagt arkitekteksamen i København. Hun spør i oppgaven hun skrev til mastergraden sin.

Beatrice Rossebø Danielsen har latt seg inspirere av Harald Sohlbergs tegning «Sjøsprøyt» fra 1908. Jeg spør henne på hvilken måte. Hun viser til at Sohlberg formidler en stemning. Et lite menneske står i et kraftfullt landskap hvor himmel og hav møter land. Det striregner.

– Harald Sohlberg formidler konstant bevegelse mot en avklaret horisont, sier Beatrice.

– Det handler om å lengte mot havet og en avhengighet av hva som befinner seg der.

Politikerne i Haugesund bør lese Beatrice Rossebø Danielsen sin masteroppgave. De burde også lese seg gjennom Sjur Lothe sitt forfatterskap. Samtidsromanene hans fra mellomkrigstiden og de historiske romanene han skrev tidlig på 1950-tallet om Haugesunds tilblivelse hundre år tidligere.

De bør lese både hva den unge kvinnen skriver, og hva den nå avdøde forfatteren har på hjertet. Det bør de gjøre for å finne klangbunn for refleksjoner rundt hvordan byen og byrommene skal utvikles for å styrke innbyggernes følelse av identitet og tilhørighet.

Både Beatrice Rossebø Danielsen og Sjur Lothe er og var glad i byen sin.

– Kraftige råser sopte høylytt gjennom sundet, ulte og pep i sjøhusnover, master og rigg, rusket og rev i båter og brygger så det gnisset og gnog i fortøyninger og blokker, i trosser og tau, skriver Sjur Lothe i «Det blir aldri som før» fra 1938.

Stilen hans får en huggende kraft i den spenstige bruken av bokstavrim. Det er som om han vil hjelpe vinden med å løfte Haugesund videre.

– Jeg vil helst jobbe med stedsutvikling i fremtiden. Stedet, eller byen, bringer folk sammen i den fysiske verden. Det påvirker dem hvordan byen er utformet. Sosiale medier kan på ingen måte fylle dette rommet, sier Beatrice.

Hun snakker om en tilhørighetskrise i vår tid. At det er en utfordring i en globalisert verden at de samme objektene og idealene dominerer på tvers av landegrensene.

Sjur Lothe døde i 1972. Selv om han fikk oppleve byggingen av David Sandveds ikoniske bibliotek, hvor det i dag står en byste av forfatteren utenfor hovedinngangen, måtte han se mye av byens sjøfartspreg bli ødelagt.

I 1950, 60- og 70-årene tenkte haugesunderne mer praktisk og mindre estetisk. Allmenninger ble stengt av. Bylivet ved sundet ble trukket innover på land. Først opp i Haraldsgaten. Deretter til kjøpesentrene i periferien. Til dette som er likt alt annet her i verden og ikke gir noen følelse av tilhørighet og identitet i det hele tatt.

- Haugesund har unike kvaliteter som en kystby vendt mot havet. Byen og byrommene må fremheve disse kvalitetene. Byen må veves sammen med havet slik som den også skal veves sammen med grønne heier og fjell i øst. Jeg ser blant annet for meg åpne allmenninger mot Smedasundet, en sauna i vannoverflaten ved Losallmenningen, blå byrom og utbygginger som tar hensyn til livet under vann ved å inkorporere kunstige rev og myke overganger som fjærelandskap, sier Beatrice.

Det har skjedd mye bra i Haugesund de siste årene. Når jeg nå, oppunder jul, kommer syklende gjennom Byparken på veg til jobb i Sjøfartsbygget på Indre kai, tar jeg ikke ned Oscars gate for så å runde inn i Strandgaten med en avstikker ned Møllervegen. Nei, jeg sykler like inn i perleporten. Over den brosteinsbelagte Haraldsgaten med opplyste trær på sidene og sitater av Kolbein Falkeid nedfelt i fortauet, henger juledekorasjonene, «så langt øyet kan se».

Jeg kommer i en like oppløftet stemning som når jeg sommerstid kommer ned til sundet like nord for Kyvik & Co. og tar bortover bryggen i det skimrende lyset som brytes i krappe bølger. Perleport eller ikke. St. Peter får uansett vente. Vi har fortsatt mye å utrette.

Beatrice sier at det ligger en spørreundersøkelse til grunn for oppgaven hun har skrevet.

– Av 52 respondenter i Haugesund, svarer 42 at de ønsker nærhet til sjøen i hverdagen. 8 svarer at dette har betydning uten at det er et klart ønske, mens kun to svarer at nærhet til sjøen ikke betyr noe. 49 svarer at de anser havet og naturen som en stor del av byen Haugesund sin identitet, forteller hun.

Kyststien nordover fra Haraldshaugen er et eksempel på at politikerne i Haugesund har skjønt betydningen av dette, men Beatrice Rossebø Danielsen har tanker som strekker seg lengre. Blant annet viser hun meg et bilde av Kvalen fyr hvor hun har tegnet inn en plattform rundt fyrlykten.

– Et sted hvor turgåerne kan klatre opp og sette seg for å nyte utsikten, smiler Beatrice.

Hvorfor skal vi høre på henne? Det hun sier har vi vel hørt før? – Prosjektet mitt handler om å gjenetablere forbindelsen mellom Haugesund og havet, smiler Beatrice Rossebø Danielsen. Ambisiøse ord, men vel verdt å lytte til. Det handler om sjøfartsbyens fremtid!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags