Aibel, og vi andre, er oss!

AIBEL: Den nye prosessplattformen som Aibel nå skal bygge, er det største prosjektet i verftets 118-årige historie. Ledelse, ingeniører og operatører ved Aibel i dag står ikke tilbake for noen av de som har gått opp veien før dem. Arkivfoto: Magnus Berning

AIBEL: Den nye prosessplattformen som Aibel nå skal bygge, er det største prosjektet i verftets 118-årige historie. Ledelse, ingeniører og operatører ved Aibel i dag står ikke tilbake for noen av de som har gått opp veien før dem. Arkivfoto: Magnus Berning

Av
DEL

Maritime betraktningerNår begynte egentlig alt sammen? Noen mener å vite svaret, mens andre fortaper seg en uendelig årsakskjede bakover i tid. Den har ingen ende, og da står man igjen med det som uansett tro eller filosofisk forankring, er menneskets fundamentale skjebne i livet. Å velge.

Mitt valg faller på et lite, hvitt hus like overfor Aibel sitt administrasjonsbygg på Risøy. Det er veldig synlig og samtidig usynlig i det du kommer over broen. Det er velholdt og smakfullt innredet. Det har små rom med en intim atmosfære. Et gulvur har stoppet på slaget seks. Her bygde Jens Thomassen våningshuset sitt etter at han og broren John hadde overtatt Risøygården fra faren. De tok etternavnet Risøen som seg hør og bør og satte sitt tydelige preg på Haugesund da strandstedet ble ladested og by.

Vi sitter i den lille stuen med hvit duk på bordet.

Aibel eier Risøytunet. De har vunnet tidenes kontrakt. Nå skal prosessplattformen til Johan Sverdrup bygges. For konsernet handler det om rundt 8 milliarder kroner. For prosjektledelsen handler det om ekstrem kompleksitet og et volum på 23.000 tonn. For alle medarbeiderne handler det om levebrødet. For byen og regionen likeså. For oss alle sammen handler det om en leveranse på riktig tidspunkt, til riktig pris, med topp kvalitet og uten helse- og miljøskader.

Maritimt Forum har ikke ansvar for noe av dette. Det hadde seg bare slik at vi tilfeldigvis hadde styremøte med Aibel som vertskap samme dagen som den nye kontrakten ble kjent. Men vi føler på ansvaret, sammen med verftet, byens og regionens befolkning. Dette handler om oss alle sammen. Hva vi kan få til.

Den beste måten å komme seg til Risøy fra sentrum av Haugesund er å spasere eller sykle over broen. Langt nede ligger sundet, mot nord stormer Sletta inn over Kvalen, mot sør brer den gamle kongeveien seg ut, mot øst stiger byen frem, og mot vest rager tårnet på boreplattformen til Johan Sverdrup opp. Denne er nå i ferd med å ferdigstilles med et volum på 21.000 tonn, altså hakket under det nye prosjektet som kommer i gang i Haugesund om et års tid etter tegne- og planleggingsarbeid i Oslo.

Fra 1939 har Risøybroen forankret øysamfunnet og alt dets virke mitt i Haugesund, men fra broens toppunkt løsrives du fra alt sammen. Alt faller på plass i den store sammenhengen. En gang må vi likevel komme dit at adkomsten til Risøy blir enklere for gående og syklende. Smedasundet er byens hjerte og må tas i bruk på begge sider for alt det er verdt.

Så var det også på vestsiden av Smedasundet at Haugesund Mekaniske Verksted ble etablert i 1900 da Carl Andersen, Gustav Fahlvik og Carl Mjellem kom til Haugesund fra Bergen for å begynne for seg selv. De kjente godt til haugesundredernes behov for reparasjonsarbeider på den raskt voksende dampskipsflåten og må ha sett et marked mellom Stavanger i sør og Bergen i nord.

Carl Mjellem var broren til en av grunnleggerne av Mjellem & Karlsen, Carl Andersen var verksmester samme sted, mens Gustav Fahlvik hadde seilt maskinist. Fahlvik hadde imidlertid bodd en periode på Visnes i forbindelse med at faren arbeidet i gruven, men han hadde dratt til Bergen for å gå i maskinlære der. HMV sitt første større oppdrag ble å bygge en dampkjele for nettopp Mjellem & Karlsen.

Byggesjefen for både boreplattformen til Johan Sverdrup og prosessplattformen som nå skal komme, viser styret i Maritimt Forum rundt på førstnevnte.

Bjørn Pedersen er fra Åkra og begynte som platearbeider ved HMV før han tok videreutdanning og i dag sitter med et ansvar de fleste av oss aldri kommer i nærheten av.

Jeg ser for meg at Carl Andersen, Gustav Fahlvik og Carl Mjellem er med i følget. De har verken vernesko, vernebriller, hansker og tykke arbeidsklær på, slik som oss. De tilhørte en annen tid da alvorlige ulykker var vanlig i verftsindustrien.

Nå er sikkerheten førsteprioritet.

Andersen tygger skråtobakk og sender en spyttklyse over rekken. Fahlvik tenner snadden, og Mjellem retter på sixpencen. Alle har overlærsko med snøring, men ingen av dem er hovmodige i kraft av sin alder. De lytter når Pedersen forteller om borestøttemodul og plattformkraner på 182 tonn. De er mektig imponerte. De tenker tilbake på sin første dampkjele og blir ydmyke for alt som er blitt.

Jens og John Risøen var blant de som bygget Haugesund. I Jens Risøens hus besegles fortsatt avtaler med stor betydning for byen og regionen.

Grunnleggerne av HMV kom senere, men var like mye pionerer. Den nye prosessplattformen som Aibel nå skal bygge, er det største prosjektet i verftets 118-årige historie. Ledelse, ingeniører og operatører ved Aibel i dag står ikke tilbake for noen av de som har gått opp veien før dem.

At Risøytunet kom i Aibels eie en gang på 1990-tallet og er gjort til mer enn det en gang var, er et bilde på dette.

Historien legger på seg lag for lag. Slik skapes en kultur, og denne kulturen er Aibels viktigste fortrinn.

Vi bygger sammen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags