Mediekritikk vs. mediekynisme

Silje Nygaard

Silje Nygaard Foto:

Av
DEL

LeserbrevI debattinnlegget ”Løpergutten Karmøynytt”, publisert i Haugesunds Avis 01.05.20, hevder Sigurd O. Larsen at Karmøynytt er ”totalt blottet for kritiske oppslag, og er mest opptatt av å løpe makthavernes ærend”. Videre fortsetter han med at ”kommunene har ofte svært mange aksjer i avisene, og dermed også nærmest full kontroll”, før han avslutter med å hevde at redaktørene i Karmøynytt og Haugesunds Avis må gå stille i dørene i kommunehusene dersom de ønsker å beholde jobbene sine.

Dette er jo både oppsiktsvekkende og litt spennende. For er det virkelig slik at Haugesund-ordfører Arne-Christian Mohn og Karmøy-ordfører Jarle Nilsen kan avsette redaktørene i disse publikasjonene dersom de skriver noe de ikke liker? Er ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, Einar Tho, egentlig en nikkedukke som jobber for å fremme kommunenes ærend?

Personlig tror jeg ikke det. Larsen viser heller ikke til noen konkrete eksempler som gir leserne mulighet til å ettergå påstandene hans om bindinger mellom ”makthaverne” og lokalavisene. Innlegget mangler altså gjennomgående argumentasjon for debattantens synspunkter.

Det er derfor fristende å riste på skuldrene og avfeie disse påstandene som tull og tøys.

Likevel bør slike påstander kommenteres da de er sterkt problematiske og uttrykk for en tendens som brer om seg på nett både i Norge og i andre land: Påstander om at tradisjonelle nyhetsmedier står i ledtog med den politiske eliten og fremmer deres agenda – særlig når det gjelder saksfeltene innvandring og miljø.

Slike påstander fremmes ikke bare av privatpersoner i sosiale medier og på ymse debattfora på nettets perifere ytterkanter. De fremsettes også regelmessig av presidenter, konspirasjonsteoretikere med millioner av følgere på Facebook og YouTube og av såkalte innvandringskritiske alternative medier. Sistnevnte kjennetegnes av at de oppfatter seg selv som et korrektiv til tradisjonelle nyhetsmedier og en ståltro på at de avslører sannheten om innvandringens negative konsekvenser – fakta som tradisjonelle nyhetsmedier og den politiske eliten holder unna dagsorden.

Eksempler på slike redaksjoner er Document, Human Rights Service (HRS) og Resett. Selv om en undersøkelse utført av Reuters Digital News Report viser at bruken av slike alternative medier er forholdsvis lav i Norge (4-7 prosent av befolkningen oppgir ukentlig bruk), har flere studier likevel bekreftet at de er svært gode på å skape brukerengasjement på Facebook. Dette betyr at sakene deres blir mye likt, kommentert og delt – og derfor når ut til svært mange.

Mediekritikk står ofte sentralt i sakene som publiseres av alternative medier. Dette inkluderer påstander som at journalister er partiske, forutinntatte og svikefulle i den forstand at de kun forholder seg til de ”riktige” meningene, og misinformerer folket ved å unnlate å skrive om negative konsekvenser knyttet til innvandring, for å nevne et typisk eksempel. Videre inkluderer sakene ofte påstander om at mediene kun tjener eliten, og ikke forstår hva vanlige folk er opptatt av. Disse synspunktene fremmes gjerne eksplisitt og i foraktelige ordelag, men de kommer også ofte til uttrykk i form av vage antydninger om at tradisjonelle nyhetsmedier og den politiske eliten har ”skjulte agendaer” og uhederlige motiver, uten at det nevnes konkret hva disse motivene nærmere går ut på.

Nå er selvsagt ikke mediekritikk noe problematisk i seg selv. Snarere tvert imot er mediekritikk både helt legitimt og nødvendig for at nyhetsmediene skal kunne forbedre seg med hensyn til for eksempel journalistisk kvalitet, gjennomsiktighet i forhold til arbeidsmetoder, forholdet til kilder og etiske standarder. Den presseetiske oppvasken i etterkant av Trond Giskes’ dansing på Bar Vulkan er et godt eksempel på dette. Det er altså i all hovedsak enighet om at konstruktiv mediekritikk er nødvendig i demokratiske samfunn.

Problemet oppstår imidlertid når mediekritikk antar en mindre konstruktiv form; nemlig såkalt mediekynisme. Begrepet viser til at man aktivt sprer mistillit mot tradisjonelle nyhetsmedier ved å fremme destruktive påstander som at ”alle nyhetsmedier er like ille”, og at ”mediene lyger eller skjuler sannheten”. Den gjentatte og ofte kraftige mediekritikken som fremføres i alternative medier har en tendens til å bikke over i nettopp mediekynisme, før den spres for alle vinder i sosiale medier.

Dette er særlig problematisk i en tid med økende polarisering og synkende tillit til medier globalt. I Norge er imidlertid tilliten til nyhetsmedier fortsatt relativt høy blant befolkningen. Dette er positivt. Men vi ser også noen tendenser som er urovekkende: Folk som politisk identifiserer seg med høyresiden er mer kritiske til nyhetsmediene enn resten av befolkningen. Videre viser en undersøkelse gjort av forskere ved UiB at enkelte – uavhengig av politisk ståsted – opplever å ikke få sine holdninger og synspunkt representert i mediene. På gruppenivå kjennetegnes disse personene av at de har et lavere utdanningsnivå, at de er mindre tilfreds med demokratiet vårt og at våre tradisjonelle nyhetsmedier (i motsetning til sosiale medier) oppleves som mindre betydningsfulle.

I hvilken grad folk har tillit til nyhetsmediene er i stor grad opp til mediene selv. Og det er på ingen måte min hensikt å hevde at nyhetsmediene er feilfrie – langt der ifra. Men det er stor forskjell på det å gjøre feil og det å bevisst forsøke å lure leserne eller holde sannheten unna dagsorden. Derfor er det også helt nødvendig at aktører som fremmer slike påstander i det offentlige rom møter motstand.

Det er heller ikke min hensikt å sette Larsen i bås med verken konspirasjonsteoretikere eller alternative medier som sprer mediekynisme. Likevel er hans påstander og antydninger om bindinger mellom lokalpolitikerne og lokalavisene problematiske nettopp fordi at de potensielt kan bidra til å nøre opp under mediekynisme.

Larsen må gjerne kritisere både Karmøynytt og Haugesunds Avis, men kritikken må være både saklig og ordentlig begrunnet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags